Forfatter: Donna Tartt

Oversetter: Hilde Lyng

Sjanger: Roman

Forlag: Tiden

Donna Tartt skriver sjeldent godt, og den siste boka hennes er vanskelig å legge fra seg, selv om den er på hele 841 sider. Det som særlig griper er måten hun skildrer fornemmelser og indre opplevelser på. Særlig betagende er romanen i beskrivelsene av hovedpersonens, en 13 år gammel gutts, indre kaos når en terrorkatastrofe inntreffer, moren dør og han blir kastet ut i uvisshet. Da er romanen på sitt beste, poetisk og ladet.

Deretter taper den seg litt etter hvert som gutten vokser opp og det blir mindre indre skildring og mer dialog og ytre handling. Men også her er det tidvis gripende skildring av intense følelser i vennskapet til en annen gutt som også vokser opp som et skeivblåst tre. Minst interessant er boka når den i siste tredjedel vender seg til å bli en slags thriller. Likevel er den fengslende, og da i kraft av skrivekunsten til Donna Tartt, som er blitt omtalt som «dickensk».

I år fikk Tartt Pulitzerprisen for «Stillitsen» , 11 år etter hennes forrige roman, 22 år etter debuten, og over 30 år siden hun for første gang begynte å skrive. Dagens Næringsliv forteller at da hennes første roman, «Den hemmelige historien» («The Secret History« ) , kom i 1992, var forventningene skyhøye. Forfatteren Bret Easton Ellis («American Psycho«), hennes venn fra studietiden ved Vermont College, hadde introdusert henne for sin egen litterære agent, som falt for sørstatstalentet — med en påfølgende budrunde mellom flere forlag som resultat. Forskuddet på 450.000 dollar var ny rekord for en litterær debutant. Siden har hun bare skrevet to romaner til, «Den lille vennen» og «Stillitsen« . Men siden debuten er hun oversatt til 30 språk og har hatt en internasjonal og entusiastisk leserskare.

«Stillitsen« skildrer en tilstand av frakoplethet, fremmedgjorthet og en usigelig ensomhet. Hovedpersonen får denne følelsen som følge av posttraumatisk stress etter et terroranslag, men det er få, om noen av personene i romanen som ikke er preget av samme livsholdning. Når hovedpersonen eksempelvis tar sin forlovede i utroskap, ber hun ham være fornuftig og innse at de passer sammen, selv om hun elsker en annen. Nesten ingen ting er som det skal i denne romanen, der alt dreier seg om å unngå å synke.

Tittelen til boka var et mysterium inntil jeg fikk googlet ordet «stillits» , som altså er en fugl, goldfinch på engelsk. Det kunne vært forklart forrest i boka, slik at en slapp å lure på slikt. Fuglen spiller en rolle. Den er motivet i et maleri som hovedpersonen stjeler under katastrofeanslaget og som han siden plages med frykten av å bli oppdaget for. Fuglen kan også symbolisere det vakre, som det altså ikke er for mye av i romanen.