"Himmelen er for alle" er en feelgood-roman om livet og døden sett gjennom øynene til en sjarmerende liten gutt ved navn Benedict. Han er ti år og bor for tiden i Swaziland. Familien flytter når "Baba" får nye bistandsrelaterte oppdrag.
Noen av oss kjenner Benedicts mor, Angel, fra tidligere. Det var hun som bakte de utsøkte kakene i den enda mer utsøkte romanen "Å bake kaker i Kigali". Gjensynet med Angel er vel verdt en oppfølger. Denne anmelder satte umåtelig pris på den optimistiske post-folkemord-romanen som var Gaile Parkins forrige verk. "Himmelen er for alle" er ikke fullt på høyde med Rwanda-romanen, men vel verdt å lese.
Gjennom unge Benedicts øyne får vi stifte bekjentskap med Swazilands dyreliv og fugleliv. Vi møter døden, både nært og brutalt, og gjennom et trivelig begravelsesbyrå. Også denne gangen bakes det kaker. Angel har mange hemmeligheter, som Benedict dels prøver å finne ut av, og dels holder seg respektfullt unna. Kanskje litt for mye respektfull avstand til å være en troverdig tiåring?
Også denne gang klarer Parkin å ta opp alvorlige temaer på en underfundig og fin måte. Hun skildrer fattigdom, overgrep, sykdom og andre elendigheter bruddvis, bare gjennom de elementene lille Benedict klarer å få med seg.
Den forsiktige nysgjerrigheten i møte med jenta som vil gifte seg med den kongen, venninnen som rammes av overgrep, vennen som blir dødssyk, virker forsterkende på historiene. Vi fristes til å ta lille Benedicts perspektiv.
