ROMAN

Forfatter: Mikhail Sjisjkin

Oversetter: Marit Bjerkeng

Forlag: Oktober

En eruptiv roman. Kraftfull og overdådig med røtter i myter og historier, men hele tiden dypt forankret i det virkelige liv.

Mikhail Sjisjkin er født i Moskva i 1961. Han debuterte i 1993 og har siden 1996 bodd i Sveits. Men han skriver på russisk og utgir sine bøker i Russland. I dag regnes han som en av landets viktigste yngre forfattere.

Tolkeren som han kalles, den navnløse hovedpersonen i boka, intervjuer asylsøkere som kommer til Sveits. Særlig dreier det seg om tsjetsjenere og russiske soldater som har desertert fra krigen i Tsjetsjenia. De forteller sine historier, sanne og usanne, og det blir tolkerens jobb å finne ut av et virvar av forskjellige historier. Derfor kalles han tolker og ikke tolk fordi han da får et helt annet forhold til svarene som blir gitt. Og vi merker snart at dette har lite til felles med vanlige asylsaker. Det handler om menneskers dypereliggende problemer og hele deres eksistensielle situasjon. Og i pausene leser tolkeren fra Xenofon. Om det gamle Hellas, greske krigere og om perserkongen Kyros. Av og til går dette helt i ett med hva som fortelles fra Tsjetsjenia. Han skriver også brev til sønnen sin. Lange brev som aldri blir sendt. For han har vært gift engang med sin Isolde. Men Tristan fantes alltid der i bakgrunnen og ekteskapet tok slutt.

Parallelt går historien om Bella. Den bygger på en faktisk figur, sangerinnen Isabella Jurjeva, født i Rostov og som ble meget berømt i Sovjetunionen. Tolkeren ville så gjerne skrive hennes biografi, men hun døde før han fikk snakket med henne. Nå finnes bare dagbøkene og vi følger oppveksten hennes i Rostov før revolusjonen, under revolusjonen og borgerkrigen og senere som hyllet stjerne og kulturpersonlighet. Svært interessante tidsbilder skaper forfatteren her over et tidsrom som strekker seg gjennom russisk historie helt fram til siste halvdel av det 20. århundre.

Dette er en bok som rommer uendelig mye. Som en brottsjø av assosiasjoner slår teksten mot oss. Overtro, myter, religion, historiens fangarmer, dagliglivets skuffelser og gleder. Kjærligheten og forelskelsen, ja, særlig dette. Den lengtende kjærligheten, den lykkelige, den bitre, den sloknede. Og sjalusien. Og krigen. Og ondskapen som ligger der og lurer, som omgir oss alle og som plutselig kan komme som et uventet jordskjelv eller vulkanutbrudd. Og friheten som alle lengter etter. Den oppnår man bare når man ikke eier frykt. Når ingen kan ta fra deg noe som helst. Når du har sagt ditt og følger det opp til siste slutt.

Dette er en bok som vil tolke livet i alle dets avskygninger. Det gjør forfatteren i et språk der alle språkets muligheter blir tatt i bruk. Nærmest ubesværet glir han fra ett nivå til et annet, skifter tempo som om det skulle være poesi. En formidabel oppgave for en oversetter, men Marit Bjerkeng har kommet utmerket fra den jobben.

En fordel, men ingen forutsetning for å få fullt utbytte av Venushår, vil det nok være å ha et visst kjennskap til russisk historie og litteratur. Boka har dessuten forklaringer til litterære allusjoner og sitater samt navn og ord i teksten.