KRISTIANSAND: Prøvedagen er over. Symfoniorkesteret har spilt gjennom Marte Wulffs låter. Alt låter bra. Alt sitter. Men Wulff er fortsatt lettere nevrotisk på bakrommet.
— Dette er ikke den mest avslappede perioden i livet mitt. Jeg har vært bekymret og nervøs for det meste. Dette er en fremmed verden for meg, sier hun, og gjør et forsøk på å senke skuldrene.
For egentlig går alt etter planen, og vel så det.
— Ting har gått over all forventning, alt fungerer. Og det er helt overjordisk vakkert å synge med orkesteret. Det er deilig at dette ikke føles abstrakt lenger. Det er virkelig nå, sier hun.
En drøm
Marte Wulffs KSO-prosjekt er ganske så ekstraordinært. Symfoniorkesteret spiller på samtlige låter på hennes nye album. Og det spilles inn i Kilden. Det var drømmen, og nå er det reelt. Wulff har jobbet mot denne uka i to år.
— Jeg ville gjøre noe stort. Lære noe og ta en utfordring. Og linken til klassisk musikk og filmmusikk tiltrekker meg veldig. Det er grandiost og det er mye følelser. Når man har mye inni seg, er det veldig kult å få det ut gjennom seksti instrumenter, sier hun.- Hva er det du har hatt inni deg den siste tida?
— Det har vært et par spesielle år for meg. Dramatiske år. Mye å skrive om. Vanskelig samliv, brudd, barn, hvor skal jeg være, hvem skal jeg være, hva er viktig, hva er meg, hva skal jeg prioritere. Disse tingene som livet har å by på, som skaper noen problemer, men som også gjør at man vokser, forteller Wulff.
Og lengsel er et sentralt tema i de nye sangene. Lengsel mot Kristiansand, og fra Kristiansand. Det siste kaller hun "utlengsel". Kanskje blir det tittelen på plata også.
— Jeg vokste opp her og da lengtet jeg bort. Jeg fikk et vanskelig forhold til byen. Det har løsnet litt de siste årene, og derfor er det viktig for meg å være en del av Kristiansands musikkliv. Og det føles veldig riktig å spille inn plata i dette flotte bygget. Jeg har et håp om at denne plata kan bety noe for symfoniorkesteret også, kanskje være med på å bygge noe nytt. Det er kult at de tør å ta sjansen.
Kommersielt
Men i forkant var Wulff litt engstelig. For at et symfoniorkester ville være en anelse stivt. Og ganske langt fra hennes egen verden.
— Men så viser det seg at det bare er en gjeng med veldig hyggelige og flinke folk. Det var ikke så skummelt da jeg fikk se folk i øynene. De var til og med i sivil, smiler Wulff.
— Tror du dette prosjektet har et kommersielt potensial?
— Jeg tror vi kan nå et bredere publikum sammen, enn vi gjør hver for oss. Jeg har tro på musikken og prosjektet, og tro på det kan komme til å bety noe. Og det er ikke umulig at noen låter kan nå fram til radio, for noe av det er faktisk ganske kommersielt. Noe er rein pop. For jeg er jo popjente. Pop dame . Man er vel "dame" når man er 33...