LONDON (NTB): Den høyst tvilsomme Burgundy figurerer på både Empires og Entertainment Weeklys liste over «tidenes filmskikkelser».

Nå, etter å ha introdusert seg i kultkomedien «Anchorman» (2004), gjeninntar han kinolerretet i «Anchorman 2: The Legend Continues» (norgespremiere fredag).

Sceneskrekk

Særlig én scene har vakt oppsikt i USA: Den der Ron hilser på sin nye, svarte flammes familie – og begår rasistiske brølere en masse.– Ron er uskyldig, for han tror han kommuniserer, tror han fikser sjargongen deres, understreker Ferrell.

– Likevel var det en vanskelig arbeidsdag for meg. Jeg åpnet med å si unnskyld til alle som satt rundt bordet, for hva som snart skulle komme ut av munnen min. Heldigvis syntes de det var kostelig.

Hjemlig sjalusi

«The Legend Continues», som i likhet med originalen er regissert av Adam McKay, starter med at Burgundy blir innkalt til kanalsjefen Mack (Harrison Ford). Dessverre for vår mann er det ikke han, men kollegaen og koneemnet Veronica (Christina Applegate), som skal forfremmes. Ron, stakkars, får sparken – hvilket medfører hjemlig sjalusi og sårt tiltrengt remobilisering av gamlekompisene.

– Å ha Harrison Ford centimeter unna ansiktet ditt er skremmende og spennende, humrer den vennlige kjempen Ferrell, som stiller til intervju i blå treningsoverall.

– Jeg kunne nesten ikke tro hvor avslappet og villig han var til å være med på galskapen vår. Ford hoppet lukt i det.

For sikkerhets skyld er den faste gjengen – Paul Rudd, Steve Carell, David Koechner – også utvidet med stjerner som Liam Neeson, Kristen Wiig og Kirsten Dunst. Midtpunktet himself mener ensemblet reflekterer «kjærligheten til filmen i skuespillersegmentet».

– Kirsten, for eksempel, spurte om hun kunne få komme og «bare gjøre noe». «Hva om du spiller trompet på taket av en 15-etasjers bygning?» foreslo vi. Det var ok for henne.

Mediekritikk

Selv om det fortsatt er langt mellom de fornuftige journalistiske betraktningene og bestrebelsene, er prosjektet tuftet på seriøs mediekritikk, ifølge tittelrolleinnehaver Ferrell.

– Siden vi tar for oss året 1980 og 24-timersnyhetssyklusens spede begynnelse, lå det i kortene at vi måtte harselere over hva nyheter er blitt i dag, sier han til NTB i London.

– Målet var å fortelle en historie som får deg til å le samtidig som den får deg til å tenke. Det finnes nemlig et problem med 24-timersnyhetssendingene. Det er rett og slett umulig å fylle flatene, sånn at du i stedet blir servert horder av «snakkende hoder» som spekulerer, hevder Ferrell.– Er Burgundy inspirert av en ekte TV-personlighet

– Vel, det pleide å kry av sånne som ham på regionalnyhetene. Han er basert på opptil flere av dem. Landet er så digert, med så mange forskjellige typer byer, at de fleste forholdt seg til én bestemt lokalkjendis der de vokste opp. Før kabelrevolusjonen var disse svære celebriteter.

«Step Brothers»-oppfølger

– Når kan vi forvente en treer?

– Jøss, det vet jeg ikke. Vi får se hva som skjer med toeren først. Men vi har flørtet med ideen om en «Step Brothers»-oppfølger. De er jo morsomme, de òg.

– Hvilken nyhetshendelse husker du best fra ditt eget liv?

– Jeg husker «11. september». Ferrell legger an en dyster mine i cirka to sekunder.

– Og så husker jeg da John Stamos vant «Dancing with the Stars». Det var stort. Du kunne høre folk juble i nabolaget.