KRISTIANSAND: For nøyaktig det samme motivet ble brukt som forteppe i Det Dramatiske Selskabs første teater som åpnet i 1807. Kunstneren bak verket var den innvandrede nederlenderen Meindert Arians Appel, og teppet hang i det som ble kalt Comediehuset i Kongens gate 4, omtrent der det gamle Agder Teater ligger i dag.
At teppet nå er gjenskapt i Kildens teatersal, skyldes regissør Bentein Baardsons ønske om å legge handlingen i Ludvig Holbergs "Den stundesløse" til Kristiansand. Holberg bodde faktisk i byen fra 1704 til 1706, og når stykket får premiere 18. januar med Rune Andersen i en av de sentrale rollene, har Baardson tryllet fram det han kaller "en oppvisning i sørlandske dialekter".
— Derfor ønsket vi å finne dokumentasjon på hvordan det så ut da Holberg bodde her, forklarer Baardson. Han trengte ikke gå langt for å finne de beste kildene, for seks av stykkets skuespillere kommer nettopp fra Det Dramatiske Selskab, blant dem Inger Johanne Mæsel som også er medforfatter av de populære lokalhistoriske "Rusletur"-bøkene.
— Det Dramatiske selskap satte opp "Den stundesløse" allerede i 1807. forteller Mæsel som nå spiller Anne kokkepike.
Flammenes rov
Den gangen var Appels sceneteppe på plass, men både det og resten av teateret ble flammens rov i bybrannen i 1892. Motivet lot seg likevel oppspore, for originalmaleriet befinner seg i Vest-Agder-museets eie. "Prospect af Christianssand opptaget fra Toppen af et Skib paa Byens Østre Havn" står å lese på rammen, og teatermaler Appel har simpelthen sittet i en skipsmast og malt. Derfor er det fra det perspektivet publikum i Kilden nå får et glimt inn i byen.
Det finnes knapt et tre å se, men havna er full av tømmerstokker, og vitner om den tidens viktigste eksportartikkel.
— Og der er huset hvor Det Dramatiske Selskab ble grunnlagt, sier Inger Johanne Mæsel og peker på det nest nederste huset i Østre Strandgate, et stykke bak boden som i dag huser restaurant Sjøhuset.
Finstudering av detaljene blir det nå rikelig anledning til, for med Appels originalmaleri for hånden, var det en smal sak for scenograf Per Olav Austdahl å bestille en gigantversjon til Kilden.
— Det måler åtte ganger fjorten meter, opplyser Austdahl, og forteller at det er laget med en airbrush-teknikk der dyser med blekk sprøyter motivet ut på lerretet.
Utstilling i foajeen
— Ideen med å gjenskape bildet for teateret er utrolig god, og jeg hadde ikke forestilt meg at det skulle bli så klart og tydelig, sier avdelingsleder Agnete Kjellin ved Vest-Agder-museet.
Og der én god idé går foran, følger gjerne en annen etter. For mens "Den stundesløse" vises på scenen, er museet invitert til å lage en utstilling av Meindert Adrian Appels Kristiansands-malerier i foajeen.
— Museet har åtte motiver av Appel. Originalbildet vil bli vist i en monter, og i tillegg vil vi forstørre bilder som skal vises på glassveggen, forteller museumskonservator Elin Langfeldt Pettersen.
Bildene skal vises toveis, slik at de blir godt synlige både innenfra og utenfra med ledsagende tekst. Dermed blir det en liten historietime også for de som tar seg en rusletur på kaia.
— Dette er i tillegg starten på det som kan bli et veldig spennende samarbeid mellom Kilden og Vest-Agder-museet om ulike prosjekter, sier sjefene Baardson og Kjellin.
Bakteppe for konferanser
Den oppvakte leser vil ha regnet seg fram til at Ludvig Holberg befant seg i byen hundre år før Appel malte sitt bilde, og "Den stundesløse" skrev han i 1723. En stor bybrann ødela vesthavnen i 1734, men ettersom Appel skildrer østhavnen, kan man beholde illusjonen av noenlunde autentisitet.
Og byhistorien blir med inn i fremtiden når "Den stundesløse" har gått over i fortiden:
— Sceneteppet beholder vi. Det kan henges fra ulike steder i scenetårnet, og blir perfekt som bakteppe når vi leier ut til konferanser, fastslår direktør Bentein Baardson.