— Dette er dramatisk, sier Lill Bergh og peker mot et Rolf Nesch-maleri.
— Men det for så vidt alle verkene her, fortsetter hun.
Sammen med Knut Engelskjøn besøker hun «Krigsbilder - kunst under okkupasjonen 1940- 45» en halv uke etter åpningen. Kunsthistorikeren Kathrine Lund har jobbet med prosjektet, som også har resultert i en bok, de siste tre årene.
— Det er en aha-opplevelse å komme hit. Kunstnerne fanger virkelig angsten og usikkerheten som må ha preget landet under okkupasjonen, sier Engelskjøn.
PionerarbeidI år er det 75 år siden Norge ble okkupert og 70 år siden krigens slutt. Det er i den forbindelse at direktør ved kunsthallen, Harald Solberg, har utarbeidet utstillingen sammen med kurator Kathrine Lund.
— Dette er virkelig pionerarbeid. Utstillingen samler materiale fra offentlige og private samlinger som aldri før har blitt vist, sier Solberg.
Den består av både malerier, skulpturer og kunst i klassisk forstand, men også historiske dokumenter, postkort, magasinforsider og grafikk.
— Vi ville lage en kunstutstilling, med drypp av autentiske dokumenter og materiale, som gir et innblikk i hvordan situasjonen var. Mye av denne kunsten var ulovlig og ble laget av folk i fangenskap.
Jeg har prøvd å opprette møtesteder i utstillingen som er sterke rent følelsesmessig
Skjulte budskap
I flere av kunstverkene ligger motstandskampen som et skjult moment.
— Den røde nisselua ble et symbol på frigjøringskampen og etter hvert også ulovlig. Det vises blant annet på flere julekort der nissene står skuffet uten rød topplue, eller med malplasserte grønne og blå varianter, sier Solberg.
Men utstillingen viser ikke bare den norske motstanden. Også kunst og propaganda fra nazisympatisører er representert.
— Vi ønsker å vise et bredt utvalg av kunsten som ble laget under krigen. Det inkluderer blant annet Harald Damsleths propagandakunst som sjelden har vært vist siden 1945. I utstillingen får man se både motstandskunst og NS-verk i samme rom, side om side.
— Jeg har vært interessert i kontrastene og har prøvd å opprette møtesteder i utstillingen som er sterke rent følelsesmessig, forteller Harald Solberg.
Fortsatt aktuell
Bomuldsfabriken Kunsthall er egentlig kjent for sine samtidskunstutstillinger. Det er første gang de produserer en historisk utstilling og Solberg er derfor spent på besøkstallene.
— Man skulle trodd at mange eldre kom for å se utstillingen, men det stemmer ikke helt. Det er vært mye oppmerksomhet fra et ungt publikum.
Grunnen er at utstillingen fortsatt er aktuell, skal man tro direktøren.
— Den handler jo om ytringsfriheten og går rett inn til beinet når det kommer til knebling og sensur. Med hendelsene i Frankrike i bakhodet er denne utstillingen svært aktuell.
- Bør bli vandreutstilling
Knut Engelskjøn og Lill Bergh håper at folk også utenbys fra besøker Bomuldsfabriken i sommer.
— Dette er jo kunstnere jeg kjente fra før, men jeg ante ikke at de var så aktive under krigen, forteller Engelskjøn.
— Folk bør kjenne sin besøkelsestid. Jeg håper at mange skoleklasser får sjansen til å se den, sier Bergh.
— Dette bør jo bli en vandreutstilling, kontrer Engelskjøn.