På begynnelsen av 80-tallet var de Sørlandets første heavy metal-band. Det hevder de i hvert fall selv. Etter seks år og én kassett var det over. Nå er Witchcraft tilbake. Fredag spiller de på Haandverkeren i anledning gitarist Tony Drozdjeks 50-årsdag.

— Det er spesielt. Dette er gjenopplevelse av en ungdomstid. Nostalgi er fryktelig gøy, sier Drozdjek.

Han innrømmer at bandmedlemmene har gjort mye rart siden heksekunstene på 80-tallet. Som for eksempel dansemusikk, blues, rockeopera og Ræga Råkkers

— Jeg elsker å spille gitar. Og jeg elsker all slags musikk. Det er ikke alt som er like gøy å høre på, men det er sabla gøy å spille. Jeg har laget metall og jeg har laget blues, jeg har til og med laget musikk for strykere. Hvorfor låse seg til én type musikk?

Komplisert

Det hele startet i 1982. Inspirert av band som Iron Maiden og Motörhead.

— I begynnelsen låt vi som et vanlig heavyband. Så ble det mer komplisert. Jeg tror vi kjedet oss litt, så vi laget det så innviklet som mulig, sier Drozdjek.

Han ville ikke lage låter. Han ville lage verk .

Erik Just Jacobsen, som er gjestegitarist på reunion-konserten, sliter litt med akkurat den delen.

— De lange verkene er ikke helt min greie. Det var ikke derfor jeg sa ja til dette. Jeg gleder meg til de gamle låtene, de som gjorde at jeg så opp til Witchcraft og ville bli like bra som dem, sier han.

To blad Bøe

Bjørn Ole Rasch var en av de som fikk leve ut progdrømmen sin med Witchcraft på 80-tallet, men han er ikke med på reunion-konserten. Bortsett fra Drozdjek er trommis Geir Bøe den eneste gjenværende fra originalbesetningen.

— Vi var sammensveiset og vi øvde tre ganger i uka i mange år. Det ble et sterkt samhold og vi syntes vi laget verdens beste musikk. Og vi visste at vi skulle bli rike og berømte. Nå vet vi bedre, sier Bøe.

— Savner du det?

— Klart. Man savner ungdomstida si, konstaterer Bøe, som også har fått med seg sønnen Alex på bass. 19-åringen studerer på UiA, blant annet under nevnte Rasch, og reiser til våren på turné med In Vain og Solefald. Men først: Witchcraft.

50 og knirkete

Drozdjek mener bandet låter bedre nå enn i storhetstiden og sier at publikum kan forvente hele spektret på Haandverkeren fredag.

— Vi kommer til å spille de gamle typiske heavy metal-låtene vi laget tidlig på 80-tallet. Så kommer vi til å spille de mer progressive låtene som er påvirket av band som Jethro Tell og Emerson Lake & Palmer, sier han.

Og Geir Bøe håper comebacket ikke ender med konserten fredag.

— Vi slipper ikke bandet med dette. Vi har mye ugjort, sier han.

— Vi har en del låter som vi aldri har spilt inn. Og de er faktisk ganske bra, supplerer Drozdjek, som har begynt å merke at 50-tallet venter rett rundt hjørnet.

— Jeg er blitt litt knirkete i skjelettet. Litt porøs. Det er jo ingenting å feire egentlig.

Men det gjør han. Til gangs. På Haandverkeren.

Og han har ingen planer om å klippe den karakteristiske manken selv om han nå passerer 50. — Du hadde vel ikke sluppet unna med det håret hvis du ikke var musiker?

— Nei. Men jeg er musiker.