«Drømmehagen» ble tatt av skjermen i januar i år, etter over to år med fast sendetid hver dag klokka 17.30. – Vi har hatt seerstorm før, men dette savner sidestykke i kringkastingshistorien, i alle fall når det gjelder barneprogrammer, sier rådssekretær Erik Berg-Hansen i Kringkastingsrådet til NTB.

«Gi oss Drømmehagen tilbake!» ble opprettet som side på Facebook og har nå over 24.000 medlemmer. Det er samlet inn mer enn 2.500 underskrifter. 21. januar tok stortingspolitiker Ib Thomsen (Frp) saken opp i spørretimen.

– På bakgrunn av alle reaksjonene vil det nye Kringkastingsrådet ta saken opp til debatt på sitt første møte torsdag 4. februar, sier Berg-Hansen.

Trygghet

De som ikke kjenner til konseptet rundt «Drømmehagen» stusser. Forklaringen fra småbarnsforeldrene er stort sett den samme: «Drømmehagen» har noe spesielt. Barna roer seg, de sitter som fjetret.

Skaperne av serien, Anne Wood og Andrew Davenport i britiske Ragdoll productions, er begge språkterapeuter. Alle lydene, musikken og gjentakelsene er basert på hva barn kan forstå i svært tidlig alder. Utgangspunktet for serien var å få barna i rett stemning før sovetid, vel å merke for barnas skyld, ikke for foreldrenes.

– Jeg la merke til at barn i økende grad opplevde hverdagens utrygghet og angst. En konsekvens syntes å være at barna ikke ville legge seg om kvelden. Derfor slutter hver episode med at alle figurene legger seg til å sove for natten, glade og trygge, har Wood forklart for avisen The Independent.

Barns verden

Det tok flere år å skape «Drømmehagen». En stor del av prosessen var observasjoner av barn som så på TV. Kameraer på toppen av skjermen filmet barnas reaksjoner. Wood og Davenport gikk gjennom alt materialet. Elementer som slo an hos barna ble plukket ut. Det ble lagt vekt på hva de syntes å forstå og hva de husket etterpå. Det er også tatt hensyn til at barn fra toårsalderen bruker fantasien mer i leken sin. De begynner også eksperimentere mer med språk og ord.

Resultatet ble en kjempesuksess i Storbritannia, der «Drømmehagen» fremdeles går hver dag på BBCs barnekanal. Ifølge The Independent er det registrert at mange barn liker å se programmet i pysjen – og legge seg etterpå.

– Jeg har latt barna se «Drømmehagen» fra de var et halvt år gamle, og må si det var utrolig å observere hvor mye dette fenger, selv de som er utenfor målgruppen på 2 til 4 år, sier psykolog og tvillingpappa Jonas Vaag til NTB .

Stimulerende

Vaag tror skaperne av serien har funnet faktorer som treffer godt hos også de aller minste.

– De lager et program som er spesielt tilpasset småbarns oppfatning av verden rundt dem. Stimulien fenger. Jeg så at mine barn ble oppmerksomme med en gang de sterke fargene og musikken dukket opp. Gjentakelsene, den enkle handlingen og elementene som går igjen i hver episode skaper en forutsigbarhet. Det er trygt. Den tryggheten og forutsigbarheten før leggetid var det NRK fjernet ved å flytte programmet til formiddagen, sier Vaag.

– NRK innarbeider vaner hos folk. «Drømmehagen» er nok et eksempel på det, sier Berg-Hansen i Kringkastingsrådet. Han sammenligner oppstyret med perioden da NRK i 2000 flyttet Norge Rundt fra fredag til søndag.

– Folk ble helt rabiate, sier Berg-Hansen.

Programmet ble kort tid etter flyttet tilbake til fredag, delvis på grunn av publikums reaksjoner.