VALLE : Med boktittelen «Rugger og brossar. Åkle i Setesdal» blir ikke gjør boka til Karin Bøe (42) lett å selge. Det er Portal forlag i Kristiansand som står som utgiver. Selv Norsk Språkråd er på gyngende grunn når de skal forklare opprinnelsen til ordene «rugge» og «brosse».
Eller kanskje er det motsatt – omslaget med det vakre vevde teppet og de fremmede ordene vil pirre interessen.
Gjennomillustrert
Uansett er boka ei spennende, gjennomillustrert reise gjennom Setesdals kulturhistorie, med utgangspunkt i det som lå på toppen av sengehalmen, gjennom 400 år.— Åkle, rugge og brosse brukes om det vi i dag kaller sengeteppe, sier Karin Bøe.
— Rugge sier de i Bykle og Valle, mens brosse ble brukt i Hylestad og Bygland, forteller hun.
I 1995 kom Karin Bøe fra Kristiansand til Valle som faglærer i forming. Gjennom samboeren fra Valle, som er bygningsrestauratør med stor interesse for alle gamle håndverksfag i Setesdal, kom hun i kontakt med kvinner som både kunne de gamle vevtradisjonene og som visste om alt fra hvilke halm som ble brukt i «kvila» – senga, til «rugger» og hva som ble brukt til «hovdekodde» — pute.
Ressursutnytting
— Det ballet på seg, sier hun. Til mer hun lette, spurte og fikk forklaring, til flere spørsmål dukket opp.
— De fleste teppene jeg har funnet og skrevet om er fra rundt 1900. Det eldste fra 1613, men det er i grunnen lite bevart av vevnader i Setesdal. Det tror jeg skyldes at det har vært knapt på ressurser. Ruggene har vært brukt som sengetepper, så kanskje oppå halmen når de har blitt slitte, for så å havne på stølen, under kløven på hesteryggen, som filleryer og til slutt som isolasjon i vegger og tak. I de harde tredveåra ble veldig mye sendt til "sjoddisfabrikkene" som ble sendt tilbake som ullprodukter, sier hun.
Fra saueklipp til vev
Boka til Karin Bøe handler om så mye mer enn vevmønstre og vevteknikker som rosengang, krokbragd, kjerringtenner og smetting – selv om dette er fundamentet i boka. Her får vi vite om klipping av saueulla, om karding og spinning, om farging av garnet, vevingen, mønsterkomposisjonen og bruken av sengeteppene.
— Jeg tror den vil ha to lesergrupper – de som er generelt interessert i Setesdals-kulturen og de med kulturhistorisk interesse for veving, sier forfatter – og kirketjener, veverske, landpostbud og speiderleder Karin Bøe.
Ærer kvinnene
I tillegg til de skriftlige kildene, er det de muntlige kildene, de mange eldre kvinnene i Setesdal hun har intervjuet, som har gjort boka hennes mulig.
— Jeg har vært så heldig å møte veldig mange trivelige og velvillige setesdøler som har lært meg om tradisjonene sine. Det er jeg veldig takknemlig for. Det er derfor jeg ønsket å lage denne boka om vevtradisjoner, slik at det blir tatt vare på for ettertida. Vevingen var en viktig del av kvinnearbeidet, som ser ut til å være lite aktet på i dag. Med boka ønsker jeg å ære kvinnenes arbeid, særlig vevingen, og å takke alle de som har delt kunnskapen sin med meg, sier Karin Bøe.