OPPDAL: — Hvis jeg utleverer meg selv litt mye i dette intervjuet, kan det ha en sammenheng med at jeg nettopp har vært på svevende kvasikurs for musikklærere på et høyfjellshotell i Sverige. Der satt jeg sammen med frigjorte middelaldrende kvinner i lilla flagrende gevanter og lagde kroppsskulpturer og brøt ned intimitetsbarrierer, flirer Erlend Ropstad på telefon fra bopelen i Oppdal. Høyfjellet er han for øvrig vant til, etter å ha bodd rett nord for Dovre i to år, og arbeidet som lærer og journalist i lokalavisen. I tillegg til det har han laget musikk, nærmere bestemt sår og vakker amerikansk singer/songwriter-pop, med tekster om dødfødt forelskelse og uhell i kjærlighetslivet.

Ingen melankoliker

I går slapp han sin første ep, The Magnetic Tapes, og Fædrelandsvennens anmelder gir førsteutgivelsen en sterk firer på terningen. Konkurransen er etter hvert blitt hard blant mannlige norske musikk-melankolikere, men selv mener Ropstad han ikke hører hjemme i den sekken.

— De aller fleste sangene mine handler om samme karakter. En fyr som opplever mye nederlag i kjærlighetslivet. Han blir stadig avvist av kvinnene han forelsker seg i og får aldri napp. Men dette er mye mer svart humor enn melankoli. Det er så håpløse tilfeller at det blir komedie, derfor føler jeg ikke at det er noe trist over det lenger, sier Ropstad.

Med Dylan

Multikunsteren frahar høstet store lovord blant mange av musikkbransjens forståsegpåere. Paralleller er blitt trukket mellom Vennesla-mannen og store navn som Bob Dylan, Nick Drake og Elliot Smith. Og da plateselskapet hans, Rec 90, «tilfeldigvis» la fra seg noen eksemplarer av «The Magnetic Tapes» i NRKs lokaler på Marienlyst, tok det ikke lang tid før platedebutanten var booket både til Topp 20 og Knut Olsens debattprogram, «Brød og Sirkus.» Her får han spille tre låter, og er den første såpass uetablerte artisten som opptrer. Tidligere i år har blant annet Magnet og Maria Mena deltatt i programmet.

— Det er veldig artig å gjøre tv-programmer. Så lenge jeg har blitt invitert på grunnlag av at de har lyttet til musikken min. For meg er det ikke noe problem å være på tv. Det blir et friskt sidespor i dagliglivet, sier Ropstad.

Billig, brun musikkvideo

Musikkvideoer er han også positiv til, så lenge de står til musikken. Og videoen til første-singelen, «Winona and I» har allerede blitt vist flere ganger på NRK Urørt Jukebox og på Topp 20. — Jeg har laget en video som er like brun og billig som låta, og så lenge det passer til sangene, er musikkvideoer helt ok. Men det ville blitt feil å lage en tung handling til ei låt som «Winona and I», forklarer Ropstad.

Låta er for øvrig en støtteerklæring den amerikanske skuespillerinnen Winona Ryder, som har vært Vennesla-musikerens store heltinne siden ungdomsårene. Skuespillerinnen ble, som kjent, tatt på fersken da hun stjal i en klesforretning, og deretter dratt gjennom søla og vanæret av internasjonale medier. Ropstad mener heltinnen ble urettferdig behandlet.

— Låta er skrevet da det stormet som verst rundt Winona. Jeg synes det var så trist at hun skulle få så mye bråk for å rappe klær. Jeg ville reddet henne ut av kleptomani-helvetet og beskriver i sangen hvordan jeg ser for meg at det ville være å treffe henne, forteller han, men legger til at han forstår folk som finner ideen noe ubegripelig.

Multikunstner

Etter diverse tv-opptredener går Ropstad i studio igjen, og gjør ferdig en fullengder som skal i butikkhyllene til sommeren. Albumet har fått arbeidstittelen «Six Days 'till Christmas». Før den tid blir det lite konsertvirksomhet på han og kassegitaren, men han lover å komme sterkere tilbake, både med el-gitar og eget band når det drar seg mot sommer.

— Jeg håper å få spille på noen festivaler selvfølgelig. Quart-festivalen er en drøm. I tillegg skulle jeg gjerne ha skrevet en bok, satt opp et teaterstykke, fotografert, malt noen bilder og blitt en enda bedre låtskriver, ler den allsidige musikeren.

ann.magritt.arnli@fvn.no