KRISTIANSAND: Poet Paal-Helge Haugen ville sette en opp en gravstein over sekstiåtterne. Forfatter Erling Fossen mente «førtisene» i dag har et mye større samfunnsengasjement enn de oppskrytte sekstiåtterne, mens bildekunstner og anarkist fra Fristaden Christiania, Laurie Grundt, mente kloden var et stort bordell.Laurie Grundt hadde opplevd Paris på direkten i 1968 og hadde det fint da. Men nå solgte vi vår arbeidskraft fem, seks timer om dagen for å betale en stadig økende husleie. Absurd, mente 82-åringen. Hele kloden er ifølge kunstneren nå et sinnssykehus.De som møtte fram under Christianssand Protesfestival debattkveld «Hvor ble det av 68'erenes engasjement?» fikk så visst valuta for pengene. Men om de fikk noen aha-opplevelse utover hva den gjengse sekstiåtter med et noenlunde normalt selvbilde vet, er tvilsomt. De fleste i Christianssands Kunstforenings lokaler kunne nok kalle seg sekstiåttere — og alle visste nok fra før at sekstiåtternes politiske rolle er betydelig overdrevet. Grasrota

Frilansjournalist med raddisbakgrunn, Bjørn Enes, mente at alt er bedre i dag enn for 20-40 år siden. Han mente også at de som skapte myten om 68-erer var et lite mindretall, og at en haug med opportunister hengte seg på. Slike hadde han ikke sans for og mente at fra 1989 til i dag har vi hatt ei lang pause i å forstå historien.Leder i AKP, Jorun Gulbrandsen (54) mente imidlertid at 68-generasjonen spiller en rolle i dag. De har ingen stor politisk makt, men de har idealene med seg som forsvarere av barnehager og biblioteker, arrangører av 8. mars i krinkler og kroker i landet vårt og som forkjempere for andre gode ting i samfunnet.- De er en underskog, Dette er folk som har vært der hele tida, men de er ikke i maktapparatet, slo hun fast. Dette synet deltes av flere i panelet bestående av Bjørn Enes, Erling Fossen, Paal-Helge Haugen, Jorunn Gulbrandsen, Jahn Thon og Laurie Grundt.- Fotfolket har beholdt sin posisjon. Når det virkelig gjelder står de opp i sosialt arbeid, organisasjoner, antikrigsbevegelse med mer, fastslo innleder Jahn Thon. - Utopiske ideer

Debattantene var også enige om at de få som kan kalles «ekte 68'ere» hadde utopiske ideer.Førsteamanuensis Jahn Thon ment de som mest trenger utopier i dag, er de jordnære, slik at de kan vende blikket oppover.Forfatter og poet Paal-Helge Haugen sa at utdanningseksplosjonen betydde mye for den radikale bølgen som rammet 70-tallet. Impulser fra Frankrike, en sterk antiimperialistisk tankegang og en protest mot Arbeiderpartiets «bygge landet» tankegang var med på å skape et ungdomsopprør - som altså ingen mente betydde noe som politisk maktfaktor i dag. Gravstein

— 68-ere har ikke fått til noe som helst. De har ikke innsikt i samfunnet. De har marginalisert seg selv fra begynnelsen, sa journalist og forfatter Erling Fossen.Ingen i panelet protesterte. Det kom for øvrig ingen bifallsytringer fra salen heller.- Fadermord er en anbefalelsesverdig sport, kommenterte Paal-Helge Haugen og mente det nå bør reises en bitte liten gravstein over 68-erene.Ingen protesterte på dette heller og Laurie Grundts forkynte at «nå er fedrelandet blitt en stor handelshøyskole.»Han fikk applaus.johs.bjorkeli@fvn.no