Det er noe baktungt og uforløst over deres fjerde album. Ingen låter er direkte svake, og det meste glir på plass etter hvert. Men bandet mangler noe som pirrer. Eller det lille ekstra, for å bruke en floskel. Bandet er kompetente musikere der de henter elementer fra The Who og andre 60— og 70-talls band. Litt morsomt er det også at de får med seg den sexy hviskestemmen til Jane Birkin på albumets sterkeste låt, «Midnight children». Noen vil huske henne fra klassikeren «Je t'aime, moi non plus». Men totalt sett vil nok ikke dette bli livets soundtrack for særlig mange. Rune Slyngstad
The Soundtrack Of Our Lives
Origin Vol. 1. (Warner)