— Jeg har vært med på litt av hvert, da. Jeg har nok det. Helge Røed har nettopp fortalt om de bitre stridighetene på toppen av Arbeiderpartiet som han opplevde på nært hold. Uten å gestikulere eller heve stemmen. Det gjør han sjelden. Dessuten er han mer opptatt av fremtiden for Agder enn av fortiden i toppolitikken.Sosialdemokraten fra Eydehavn er et politisk menneske uten de store ytre fakter. Han er en av landsdelens absolutt fremste politiske operatører, selv om han svært sjelden har havnet i overskriftene, bortsett fra de han i sin tid skapte selv som journalist i Tiden og redaktør i Sørlandet. Surt liv

Et unntak var da han i 1993 kom tilbake til landsdelen etter mer enn 20 år i sentrale posisjoner i Oslo. Med rapporten «Surt liv på det blide Sørland» satte han landsdelen på hodet. Han hadde samlet statistikk som viste at det ikke stod så godt til bak de hvite stakittgjerdene. Høyt pilleforbruk, lav inntekt og høy dødelighet var blant hovedtrekkene. Og at hjemstedet Eydehavn hadde nest dårligst levekår i landet, bare slått av Hammerfest. Oppstandelsen var stor. Vi har det jo så greit.Det er sjelden en så snill mann skaper så sterke reaksjoner. For godheten er det første venner av ham trekker fram. Helge Røed beskrives som et grunnleggende godt menneske som viser omsorg for sine venner. Og dem er det mange av. Han tipper så absolutt ikke over i kategorien politiske nerder, der politikken skygger for alt annet. Det er ikke mange forunt å bli betegnet som både politisk toppengasjert, analytisk og utpreget sosial, alt på en gang. Men først og fremst er Helge Røed sosialdemokrat. Uten kompromiss. Det har han vært siden han ble politisk bevisst i sin barndoms Eydehavn.- I Nesgata var det ikke andre politiske oppfatninger. Arbeidermiljøet var veldig sterkt, minnes Røed. Ap og indremisjonen

De rike direktørene bodde på Buøya. Samholdet i gata var sterkt, selv om ulike guttegjenger bokstavelig talt kjempet om å være tøffest. Helge deltok aktivt, til tross for morens innprenting av at man skal være snill mot sin neste. Bedehuset og Folkets Hus lå i samme gate. Ap og Indremisjonen gikk hånd i hånd.Røed ble påvirket av begge deler.- Jeg er fremdeles medlem av statskirken, og i det ligger et valg, sier han.Men det ble altså Ap som slukte ham. Identifikasjonen med partiet er sterk. - Hvis det skulle gå så galt at det til slutt bare ble tre partimedlemmer igjen, ville det vært partisekretær Martin Kolberg, meg selv og Helge Røed, sa tidligere partileder Reiulf Steen i 60-årslaget til Røed som ble holdt på forskudd i forrige uke. Selve dagen er 3. november.Og nettopp Reiulf Steen ble en viktig partikamerat da unge Røed i 1970 tok skrittet fra lokal arbeiderpresse på Sørlandet til partikontoret i Oslo. Her utarbeidet han sammen med blant andre Per Kleppe og Steen partiprogrammet. Gjennom dette arbeidet og som politisk sekretær i Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementet gjorde han seg bemerket. Også langt utenfor partiet. Helt til Washington.I 1972 fikk han tilbud av det amerikanske utenriksdepartementet om å dra på en tre måneders studietur til USA for å lære om amerikansk politikk.- Jeg fikk alt det jeg pekte på, fikk møte de jeg ville og bodde på Hilton. De trodde nok jeg skulle bli en betydelig politiker. Så feil kan man ta, smiler Røed. Reiulf mot Gro

Men om han ikke ble noen sentral folkevalgt politiker, fortsatte han reisen i maktens øverste korridorer. I 1979 ble han informasjonssjef i Ap og så de beinharde maktkampene i partitoppen på nært hold. Først mellom Reiulf Steen og Oddvar Nordli, så mellom Steen og Gro Harlem Brundtland.- Det var trist å se Reiulf bli skjøvet ut, selv om jeg ikke hadde noe imot Gro, sier Røed.Selve valgkvelden i 1979, da partiformann Reiulf Steen var «indisponert» og ikke dukket opp på partiets valgvake, falt det på Helge Røed å si til nestleder Gro at hun måtte forklare katastrofevalget for pressen.- En dramatisk tid, sier Røed rolig.Men sammen med Martin Kolberg la han en stram regi for de kommende valgkampene for partiet. Resultatene ble da også bedre.Et godt minne fra denne perioden er signingsferden nedover kysten da Gro hadde tatt over som statsminister i 1981. Også her la Røed strategien. - Det var helt vilt. Folk stod i lange køer for landets første kvinnelige statsminister. Gamle folk besvimte da de fikk se henne, og da trådte doktor Gro frem, minnes Røed.Men etter 25 år var han forsynt av partipolitikk på topplan. Han sluttet i sitt kjære arbeiderparti, og har siden styrt samfunnsengasjementet inn på arbeid med kommunale og regionale utfordringer. Dette har Sørlandet fått merke blant annet gjennom aviskommentarer og forskningsprosjekter. Kreft

Men for tre år siden holdt det på å ta slutt. En klump på halsen vokste frem. Til slutt var den på størrelse med et egg.Da legene ved sykehuset i Arendal fjernet den, oppdaget de enda en klump innenfor. Og de rutinemessige prøvene viste det han overhodet ikke var forberedt på.- Kreftbeskjeden var et sjokk. Det var en forferdelig periode. Jeg fikk sterk strålebehandling, og et par måneder fryktet jeg at jeg skulle stryke med. Regien på begravelsen var klar, sier han stille. Vil ikke ha for mye fokus på det.Behandlingen var vellykket, men tok hardt på. Ennå er han noe redusert av all strålingen, men livsgnisten er tilbake.Til glede for lokalmiljøet i Lillesand. En gang i uken er han en av 40 menn som trofast møter opp i mannskoret Hermanos.- Min eneste kvalifikasjon er at jeg har sjekte, sier han.Hver lørdag møter han andre vise menn i byen på Restaurant Beddingen, i det som kalles Senatet. Mange mener tankene som tenkes her etter en viss periode blir praktisk politikk i resten av landsdelen. Kunst opptar ham også, og ledervervet i den lokale kunstforeningen har han hatt. Henrykt over Tveit

— Poenget er å engasjere seg i lokalsamfunnet. Her ligger mye av fremtiden. Den nye økonomien handler mye om kultur, sier Røed, som blant mye annet har arbeidet med fremtidsscenarier for landsdelen i sitt daglige virke på Agderforskning. Og til tross for den tilsynelatende bitre striden mellom landsdelens to største byer, og krasse utfall fra Arendal mot Kristiansand, er han regional optimist.- Vi må huske at regionen ikke herjes av Svartedauden, heller ikke Arendal. Forskning viser at de to by-regionene utgjør de to mest konkurransedyktige områdene i landet. Vi har store muligheter med små reiseavstander og et stabilt bosettingsmønster, sier Røed engasjert. Han er inne på ett av sine mange favorittema.- I den nye økonomien har spesialiserte tjenester og opplevelser en sentral rolle. I dag er det 500 frisører i Vest-Agder. Det er like mange som det arbeider ved Falconbridge. Turisme er den raskest voksende næring i verden. Det må vi utnytte innen spesielle nisjer. Vi hadde nettopp besøk av engelske venner, og kjørte dem til Kjevik over Birkeland. De var henrykt over Birkeland og Tveit og syntes det var kjempeeksotisk! Her ligger fremtiden, dette må vi utnytte, sier Røed.Uten at det rokker ved den sosialdemokratiske samfunnsmodellen, vel å merke.vidar.udjus@fedrelandsvennen.no