Den tidligere Urørt-vinneren ble skamrost for debuten «You May Breathe» i februar, og høstet att på til flere seksere enn det var plass til på coveret.
Når hun tjuvåpnet festivalen i går ettermiddag, var det likevel langt ifra stor stemning i Bendiksbukta. Bortsett fra applausen, var et par spontane utrop som svar på singelen «Six Feet Tall» den største entusiasmen som var å spore blant publikum. Siri sprudlet derimot på scenen, pludret med publikum og vrengte ut godlåt etter godlåt sammen med bandet. Tre gitarer, bass, trommer og keyboard kunne lett blitt støyende, men i hendene på Sissy Wish blir resultatet søtt, småfrekt og nesten litt sekstitallspoppete.
Likevel skal det mer enn dette til for å leve opp til tittelen som landets nye pophåp. Bandet er iblant ikke stort mer animert enn gjennomsnittlige pappfigurer, så sceneshowet begrenser seg til å synge sangene, bukke pent og takke for seg. Lekenheten skinner likevel igjennom. Så selv om jam-prosjektet på slutten ble avbrutt av overivrige riggere, var inntrykket stort sett positivt. Ingen kan vel heller få en til å glemme slike små ankepunkter enn Siri Wåge, som har utstråling som anriket uran og en imponerende stemmebruk.
Til sammen var åpningskonserten en jordnær og søt affære. Selv om de dramatiske pop-arrangementene fra albumet ikke kom helt til sin rett her, bød konserten i alle fall på tre kvarter med god magefølelse. Ikke magisk, men lett å like.
Walter N. Wehus
Sissy Wish
Bendiksbukta kl. 17.15