Billy Idol: Devil's Playground

Punkrockens posterboy er tilbake med sin gamle kumpan gitaristen Steve Stevens, som fyrer av riff og soloer fra hofta, akkurat som på 80-tallsplatene «Billy Idol» og «Rebell Yell». Og det er for det meste den formelen som blir fulgt her. Singlen «Scream» er en sammensmelting av hitene «Rebell Yell» og «White Wedding» fra den gang da. Ellers er alt ved det samme — når Billy Idol synger, kan du høre hvordan han krøller overleppen til sitt varemerkesnerr. Og det er tøft i trynet så det forslår - men uten at låtene lever videre etter et par lytter, til det er de for lite iørefallende, dessverre. Og når Idol glemmer å være seg selv og flørter med klumpete heavy («Body Snatcher»), Alice In Chains-metal («Evil Eye») og Johnny Cash/Lee Hazelwood-country («Lady Do Or Die»), er tålmodigheten tynnslitt. Dermed er Billy Idol stemt ut av rockesirkuset i denne omgang.

HARALD FOSSBERG

**Billy Idol

Devil's Playground, Sanctuary**