Den amerikanske Bush-kritikeren og krigsmotstanderen Michael Moore gir seg ikke. Etter suksessen med Oscar-vinneren, dokumentarfilmen Fahrenheit 9/11, kommer han nå med oppfølgeren i form av boken Brev fra krigssonen. Den er skrevet før gjenvalget av president Bush i september, og bærer tydelige preg av å være et innlegg i valgkampen for å hindre gjenvalg av Bush. Men selv om denne delen av bokens budskap ble et nederlag for Moore og hans meningsfeller, så svekkes ikke innholdet av den grunn. Snarere tvert imot. Brevene fra amerikanske soldater både i Irak, hjemme i USA, og en rekke andre steder i verden der USA har soldater, er så klare i sitt budskap til president Bush og til amerikanske velgere at det bør tas alvorlig for å forhindre en ytterligere polarisering av det amerikanske folk. For det er ikke tradisjonelle liberale demokrater eller andre «venstrevridde» motstandere av den neokonservative klikken rundt Bush som kommer til orde i boka. Flertallet av brevskriverne tilhører tvert imot den forsvarsvennlige, patriotiske, kristne høyresiden som brakte Bush til makten. Eller rettere; de tilhørte denne siden — før de selv kom til Irak, eller så Michael Moores film Fahrenheit 9/11. En rød tråd gjennom så å si alle brevene som opprinnelig ble adressert nettsiden www.michaelmoore.com er et sterkt preg av oppvåkning, på grensen til omvendelse. De fleste, fra 18 år gamle rekrutter, til yrkesoffiserer og gamle krigsveteraner, begynner med å si hvor skeptiske de opprinnelig var til Moore og alt hans vesen, hvor høy terskelen var for å se Fahrenheit 9/11 eller andre av Moores filmer og bøker - og ender opp som en overveldende hyllest til den samme Moore og det arbeidet han nå gjør for å bevisstgjøre amerikanerne. Mange av brevskriverne, noen av dem anonyme av hensyn til yrkesmessige og sosiale konsekvenser, skriver at de fortsatt er glødende patrioter som gjerne går i døden i forsvaret av fedrelandet, men at de har mistet troen på Bush-regjeringen og dens motivasjon og begrunnelse for Irak-krigen. De tror ikke lenger at Saddam Hussein utgjorde noen trussel mot USA og mener de selv ble ført bak lyset da de lot seg verve til tjeneste. Mange av dem kommer fra fattige kår og ble lokket av løftene om raske penger. I tillegg har mange av dem med egne øyne sett hvordan amerikansk næringsliv profiterer på krigen, og ikke minst, de enorme lidelsene og tapene som påføres både amerikanske og irakiske familier.
Det er en sterk menneskelig og politisk dokumentasjon av Bush-administrasjonen og Irak-okkupasjonen Michale Moore har kommet med - også denne gangen. Den er kanskje enda mer troverdig enn tidligere fordi budskapet og dokumentasjonen målbæres - ikke bare av rabulisten Michael Moore - men av vanlige amerikanske kvinner og menn, unge og eldre soldater som opplever, eller har opplevd, krigens helvete på kroppen. Det som likevel gjør at boken neppe får den virkningen den normalt burde fått, er den politiske utviklingen både i USA og i Midtøsten.
Siden boken ble skrevet er Bush blitt gjenvalgt, denne gangen med et legitimt flertall bak seg, og han har foretatt en forsiktig kursendring med vekt på samarbeid, ikke konfrontasjon, med USAs allierte. Det er videre holdt et rimelig vellykket valg i Irak, Israel-Palestina-konflikten er under oppmykning (takket være Arafats død) og i Egypt, Saudi-Arabia og kanskje også Syria blåser det en forsiktig demokratisk vind. Alt dette styrker Bush og haukene i Washington. Sikkert til Michael Moores store fortvilelse.
Kåre Stoveland
BOK
Brev fra krigssonen Forfatter: Michael Moore
Dokumentar
Forlag: Aschehoug