Det er film det skal dreie seg om fra i dag og i hele neste uke. Nå starter Filmfestivalen i Haugesund der høstens nye filmer blir presentert. Og fredag er det igjen Amanda-show som overføres direkte i NRK 1, der fjorårets film— og fjernsynsprogrammer står i sentrum.De siste årene har vært gode for norsk filmproduksjon. Publikums generelle skepsis til norske filmer er for lengst en saga blott, og antallet nye filmer synes å øke år for år.Etter ferien har vi allerede hatt premiere på to nye norske filmer, Salto, salmiakk og kaffe samt Alt for Egil - og begge har fått ganske bra mottakelse hos kritikerne - i Fædrelandsvennen har terningen til Knut Holt lagt seg sikkert og støtt på fire.Ytterligere tre nye norske filmer er med i det såkalte hovedprogrammet under filmfestivalen. Selve åpningsfilmen er Uno, regidebuten til skuespilleren Aksel Hennie. Han har både skrevet, regissert og spiller selv hovedrollen i filmen, en 25-åring som løfter jern på et helsestudio. Det skal ifølge forhåndsomtalen være en ganske mørk historie om svik, familiekjærlighet og kriser. Særdeles store forventninger er det iallfall innen filmmiljøet til denne produksjonen.Avslutningsfilmen på festivalen heter Hawaii, Oslo, laget av regissør Erik Poppe - med fem kryssende historier, hentet fra Grünerløkka i Oslo under sommerens varmeste døgn. Et stort antall profilerte norske skuespillere medvirker, Aksel Hennie inkludert.Mellom disse kommer filmen som er innspilt på Lista med lokale ungdommer i noen av rollene. Regissør og forfatter Torun Lians Ikke naken får premiere onsdag på festivalen, og skal vises for kongeparet når de kommer til Haugesund for å feire byens 150-årsjubileum. Førstkommende fredag har den vanlig kinopemiere i Kristiansand.Men det stopper ikke der. Enda en ny norsk film vises under barnefilmprogrammet i Haugesund, Gråtass - hemmeligheten på gården, om traktoren som er kjent fra barne-tv. Og under festivaldagene kan man også få se Andreaskorset, norsk film laget av regissør Martin Asphaug, som får premiere 1. oktober.Fra 6. august til 15. oktober - altså på bare ti uker lanseres det til sammen ti norske filmer. For i tillegg til disse festivalfilmene og de to som allerede går på kino, kan vi vente oss komedien Min misunnelige frisør, dramaet Monstertorsdag samt en helaftens dokumentarfilm med tittelen Loop. Utvider man tidsrammen, viser det seg at på snaue åtte måneder - fra nå i august til og med mars neste år - blir det til sammen 23 norske premierer.Og det er da man kan begynne å snakke om et problem.For det spørs om publikum klarer å ta imot alt dette - selv i nye og gode kinostoler på Fønix. Flere i bransjen er skeptiske til at filmene kommer for tett på hverandre - men karakteriserer dette likevel for et luksusproblem. Optimismen og selvtilliten er stor i den norske filmbransjen.Men intet tre vokser inn i himmelen - og i iallfall ikke inn i våre naboland. Mens svenske og danske filmer tas vel imot i Norge, sliter norske filmer fremdeles med dype fordommer hos publikum på den andre siden av grensen. Eksempelvis gikk den store hjemlige publikumssuksessen Buddy helt på trynet i Sverige. Kun 404 mennesker så Buddy på kino der mens 2000 løste billett i Danmark og 2600 i Finland.For et norsk publikum er jo dette nesten ikke til å tro. Akkurat denne filmen - med kremen av unge, norske skuespillere - er jo Amanda-nominert i klassen «årets norske kinofilm» samt «årets filmmanuskript». Dessuten er Anders Baasmo Christensen nominert i klassen «årets mannlige skuespiller» for sin innsats i Buddy. Jeg noterer også at det går bra, men ikke direkte strålende, for den første av sesongens norske filmer. Ifølge kinolista i torsdagens VG hadde Salto, salmiakk og kaffe totalt 7.542 besøk på to uker og lå på en grei 7. plass. Avstanden er imidlertid enorm til førsteplassen, der amerikanske I, Robot er sett av 72.071 i samme tidsrom.Luksusproblem eller ikke - det må uansett være ganske uheldig å få samlet så mange norske premierer på så kort tidsrom. Publikum må nødvendigvis miste fokus. Og det er ganske defensivt av bransjen ikke å sende ut nye filmer også på vårparten. Eksempelvis kunne en ny barnefilm få veldig mye oppmerksomhet dersom den for eksempel ble presentert under Barnefilmfestivalen i Kristiansand i mai.Vi går faktisk på kino hele året. Også om sommeren.