— Om det blir festival neste år? Ja, det vil jeg absolutt tro. Vi har spinket og spart i alle de gode årene, så dette tror jeg vi tåler, sier bookingsjef Bjørn Wiksaas i Bragdøya Blues. Han står på ei regnsleip brygge og følger sceneskiftet mellom Sven Zetterberg Band og Gumbo. Begge er svenske trekkplastre på årets Bragdøya Blues. I det lette regnværet har båtlastene med publikummere fra Auglandsbukta og Honnørbrygga vært slunkne hele lørdagskvelden, og det er ikke hektisk for festivalens 116 frivillige.
I et normalår trekker Bragdøya Blues mellom 1000 og 1400 tørste og danseglade bluesentusiaster til Bragdøya Kystlags bryggeanlegg ute på øya, og båtene ligger normalt tett langs flytebrygga.
Lørdag kveld var det først uklart om det ville komme flere publikummere enn de frivillige, men klokka 22.00 kunne arrangørene slå fast at det var cirka 300 mennesker inne på festivalområdet. Altså regner man med at i overkant av 150 stykker hadde betalt de 500 kronene det kostet å være med på bryggefesten.
Nydusjet
Å drive utendørsfestival er som alle vet risikosport, men blant sørlandsfestivalene har Bragdøya Blues hittil vært spart for de store naturkatastrofene som har blitt andre og større sammenkomster til del. Hadde lørdagens festival vært den første noensinne hadde det garantert spøkt for gjentagelsen, men etter femten år med godt vær har bluesentusiastene altså tilstrekkelig med reservespekk på kistebunnen til at de ikke fortviler.
— Jeg er litt lei meg for at folk ikke tør å ta sjansen på å trosse været, men de som er her får en førsteklasses musikalsk opplevelse. Sven Zetterberg er den beste i sin sjanger i Europa, sier bookingsjef Wiksaas. Men råest av alle er amerikanske Dana Fuchs, vet han å fortelle. Nå er det imidlertid New Orleans-blueserne Gumbo fra Gøteborg som svinger saksofonene over den regntunge brygga.
— Kom igjen, nå! Vift med paraplyene eller gjør hva f... dere vil. Det er lov å komme framover. Vi er nydusjet og vi har kommet for å terrorisere dere lenge, roper vokalisten.
Mye å drikke opp
Borte i ølbua står importsvensken Ingemar Körling og grøsser litt over språkbruken. Han har bodd i Kristiansand siden 1991. — Jeg får lyst til å gå bort og hysje på ham. Han forstår jo ikke at han er på Sørlandet, flirer Körling der han står bak disken.
— Hvordan er salget her i kveld?
— Det går godt med øl, men lite av cider og vin. Vi får nok en del jobb med å drikke opp alt etterpå, ler han.
— Jeg tror kanskje det kommer flere utover kvelden, for jeg har fortsatt troa på sørlendingene, selv om de jo er gaaanske træge, smiler svensken.
Parasoll og sigar
De som har kommet virker imidlertid ikke veldig trege, for det danses friskt både mellom og under regnbygene på brygga. To danser til og med barbeint på bordene, og ved ett av dem sitter mor og datter Eva og Eva Michelle Jakobsen og roper at de har vært her mange ganger før og alltid må tilbake til Bragdøya Blues.
Mens noen svinger vettet av seg ute på plankeverket, har Jostein Tøvik og May Andersen rigget seg til komfortabelt med hageparasoll, stoler, sigar og pledd.
Og selv om de fleste synes å ha det helt fint, snakkes det stadig om denne Dana Fuchs som skal komme og blåse oss av banen. Hun har vært flere ganger på Notodden Blues og nå skal altså 300 kristiansandere tilgodeses.
— Jeg har hørt at hun skal være veldig bra. Litt sånn Janis Joplin-aktig stemme, så jeg er spent på om det blir for rockete for meg, sier Kjellaug Rysstad i Bragdøya Kystlag.
Desibel
Sangeren, låtskriveren og skuespilleren Dana Fuchs har da også spilt nettopp Janis Joplin på scenen i musikalen "Love Janis", men hun er mest kjent for rollen som Sadie i Beatles-musikalfilmen "Across the Universe".
Etter hvert som det nærmer seg Dana-tid fortsetter det å komme en og annen kvart båtlast med publikummere, uten at dette fører til noe som minner om trengsel på brygga.
— Hellooooo. Are you having a good tiiiime, skrikes det så fra scenen før Dana Fuchs drar i gang showet med en stemme som kan minne om en krysning av Angus Young i AC/DC og nevnte Janis Joplin. Volumet må være på grensen til det hørselsskadelige, men effekten på publikums humør er åpenbart helsebringende. Godt voksne menn smiler med stjerner i blikket, og folk stimler sammen foran scenen for å varme seg på den desibeltunge karismaen som nå mer enn nøytraliserer drysset fra regnet.