KIRKEKUNST: Else Marie Jakobsen skapte i alt 31 altertavler, mange til såkalte "arbeidskirker" bygd på 1960 og -70-tallet. "Kirkeåret" fra Varden i Stavanger regnes som et av hovedverkene, og viser året fra advent til allehelgensdag. Foto: Torstein Øen
SØRLANDET: Skoleskipet "Sørlandet" (til v.) tilhører en skipsrederfamilie, og i bildet "Vekst" (til h.) er seilformen snudd og føres videre som et symbol på liv, forklarer Frank Falch. Foto: Torstein Øen
INNVEVD: Til høyre henger tidligere byplansjef Emil Lorang vevd inn i et bilde av Kvadraturen, en gave han fikk ved sin avskjed, forklarer Karin Hindsbo. Til venstre har kunstneren vevd seg selv inn i "Gråt min elskede Kvadratur", som tilhører Jan Vincents Johannessen. Foto: Torstein Øen
KATASTROFE: "Pollo" er en sterk skildring av tragedien som krevde 12 liv i ulykken på Kristiansand havn 5. november 1970. Foto: Torstein Øen
FENGSLET: "Solsjenitsyn" viser den fengslede sovjetiske dissidenten og hans medfanger innvevd bak kobbertråder. Foto: Torstein Øen
SØRLANDET: "Den bløde kyststribe" måler over åtte og en halv meter, og skildrer Sørlandet fra ulike perspektiver og med ulike dimensjoner. Foto: Torstein Øen
DROMEDARER: Else Marie Jakobsen dro selv til Dyreparken og tegnet dromedarer som hun brukte som modell for kunsthistorikerne hun kritiserte for å nedvurdere tekstilkunsten. Foto: Torstein Øen
RØD TRÅD: Fragmenter av "Den røde tråd" som henger i realfagsbygget i Bergen. Det dokumenterer tekstilkunstens historie, og regnes som et av kunstnerens hovedverk. Foto: Torstein Øen

KRISTIANSAND: Hele ti saler er fylt av hennes fargesterke og meningstunge vevkunst, og som en rød tråd gjennom samtlige verk løper hennes klareste kjennetegn: Et brennende engasjement.

Alt fra byutvikling i Kristiansand til frihetskamp i Latin-Amerika ble flettet inn i hennes renninger parallelt med at hun selv kjempet tekstilkunsten fram til øverste divisjon.

— Vi vil dokumentere Else Marie Jakobsens plass i norsk kunsthistorie, sier direktør Karin Hindsbo.

For der er hun ennå ikke ordentlig innskrevet, til tross for at hun gjennom 60 år produserte nærmere 600 verk, og var en pionér i norsk vevkunst.

Det er faktisk første gang et norsk kunstmuseum viser en stor utstilling av Jakobsens verk, og planen var at hun selv skulle være til stede ved åpningen 16. mars.

— Dessverre ble det ikke sånn, men hun var med på planleggingen av utstillingen helt til det siste, sier Hindsbo.

Tøffe tak

Til gjengjeld er kunstneren til stede gjennom videofilmer, skissebøker, artikler, brev og notater som hun sjenerøst overlot til museet da de i fjor startet planleggingen av den store, retrospektive utstillingen som skal fylle museets tredje etasje det neste halve året.

Selve kunstverkene er lånt inn fra fjern og nær, og det har vært tøffe tak underveis:

— Vi måtte forhandle i flere måneder før vi fikk låne alterteppet "Kirkeåret" fra Varden kirke i Stavanger, forteller Karin Hindsbo.

Så nødig ville kirken bli av med sitt seks meter lange praktstykke fra 1967 at kompromisset ble å avfotografere det og la menigheten få ha en kopi så lenge utstillingen varer.

Og nå er teppet ett av 58 verk som Sørlandets Kunstmuseum har montert i det som er blitt en pedagogisk vandring gjennom Else Marie Jakobsens mange kampsoner.

Kunst med budskap

— Vi har tematisert de kampene hun kjempet. Hennes kunst inneholdt alltid et budskap, og et gjennomgående trekk er at hun ønsket å være tydelig, sier konservator Frank Falch.

Så tydelig var hun at da hennes teppe "Kvadraturen" ble lånt ut fra Rådhuset til kunstforeningen i 1979, utstyrte hun det med sorte sørgefrynser for å demonstrere sin protest mot politikernes behandling av Kristiansands bykjerne.

— Men politikerne fjernet dem igjen, og ingen vet hvor de ble av, sier Falch.

Både gjennom utstillingen og den rykende ferske boken "Billedvev og engasjement" dokumenterer museet hele hennes kunstneriske løpebane som strakte seg fra industriell stoffdesign til monumentale utsmykninger.

— Men hun fikk også svært mange private oppdrag. Det sier mye om hva hun betydde, og hvor sterk stemme hun hadde, sier Karin Hindsbo.

Et gripende bevis på det er "Pollo", utlånt fra Brannstasjonen i Kristiansand:

— Da 12 mann omkom i ulykken på tankskipet "Pollo" som lå i dokk KMV, fikk brannfolkene en sum penger for sin redningsinnsats. For disse pengene ba de Else Marie Jakobsen lage et bilde, forteller Frank Falch.

Rødt kampskrift

Og mens engasjementet for alt fra lokale spørsmål til storpolitikk går som en rød tråd gjennom hennes kunst, heter et av hennes hovedverk nettopp "Den røde tråd". På Sørlandets Kunstmuseum vises en video som dokumenterer hele prosessen med å lage det tredelte teppet på totalt 90 kvadratmeter som pryder den brutalistiske betongbygningen som utgjør realfagsbygget ved Universitetet i Bergen.

Selv kalte kunstneren det feminine verket "et kampskrift i røde toner".

— "Den røde tråd" forteller tekstilkunstens historie fra vikingtiden fram til i dag, forklarer Frank Falch.

Vevd inn i den gigantiske fortellingen er en protest mot den dårlige behandlingen av tekstilkunsten i kunsthistorien, og denne protesten førte Else Marie Jakobsen videre, blant annet som styremedlem i Nasjonalgalleriet. Og i flere arbeider avbildet hun kunsthistorikere som dromedarer – etter modell fra nokså tomhjernede skapninger fra Dyreparken.

Et av dem eies i dag av Stortinget, men kan nå beskues på SKMU som med denne utstillingen forsøker å krone Else Marie Jakobsens kamp for tekstilkunsten med seier.

Fakta

Else Marie Jakobsen

28. februar 1927 - 12. desember 2012

Tekstilkunstner fra Kristiansand

Gikk på Olaf Hasaas’malerskole i Kristiansand (1941-1945) og Karsten Jakobsens malerskole samme sted (1945-1946)

Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (1946-51)

Etablerte vevstue i Kristiansand i 1951

Har laget 583 billedvever, deriblant 31 altertavler til kirker og menigheter

Ridder av 1.klasse St.Olavs Orden.

Utstillingen "Billedvev og engasjement" vises fra 16. mars til 25. august.