KRISTIANSAND: — Jeg er Halvdan Sivertsen. Jeg har prøvd å være Jan Eggum, men det mislyktes jeg med. Sier Halvdan Sivertsen. Og ler.
For de to er svært forskjellige mennesker, og svært forskjellige artister. Men de mange ulikhetene mellom Gitarkameratene er det som gjør dem til en suksess. Til totalopplevelsen de ønsker å være: Oppe og nede, morsomme og alvorlige, hurtige og rolige. Alle aspekter, samtidig.
— Det handler mye om flaks. Vi er heldige som er hverandres fans, og som liker hverandre så godt som vi gjør, fastslår Øystein Sunde.
Uten Lillebjørn
Det er tre gitarkamerater på plass i Kristiansand. Vanligvis er det fire av dem, men Lillebjørn Nilsen er sykmeldt etter den mye omtalte kollapsen i Grieghallen forrige uke. Lørdagens to konserter i Kilden blir i trioformat.
— Det føles merkelig, for vi er vant til å være fire. Men er man syk, så er man syk, sier Jan Eggum.
Det har vært en spesiell uke for de tre, med mye skriverier i presse og sosiale medier.
— Det ble som det måtte bli. Det var en kjip opplevelse, og det var det for alle. Vi savner Lillebjørn, og det er trist, men vi må videre nå. Det er bare snakk om å gjøre det beste ut av det. Og vi klarer å ha det gøy sammen, sier Sivertsen.
De tre gjenværende har allerede hatt konserter i Stavanger og Skien som trio, og fått gode anmeldelser.
— Det blir litt annerledes, og vi må gi mer av oss selv. Vi var selvfølgelig spent på hvordan det ville bli, men det har gått veldig bra. Vi hilser til Lillebjørn og Lillebjørn hilser til oss, og det fungerer godt, forteller Sivertsen.
Kommer med band
At sangene Gitarkameratene er vant til å spille som kvartett, nå fremføres av en trio, er ikke et stort problem forteller de.
— Vi har med oss band denne gangen. Tre musikere som spiller trommer, dobro, mandolin, fele og bass. At vi bare er tre, gir litt mer plass til dem. Hadde det kun vært oss tre, ville vi fått et arrangementsmessig problem med låtene. Men med tre musikere blir det ganske enkelt, sier Sivertsen.
— Og så har har vi jo fylt disse kulturhusene hver og en av oss alene, så det er bare å plukke ut nye sanger vi liker fra repertoaret, sier Øystein Sunde.
Både Sivertsen, Eggum og Sunde har spilt i Kilden tidligere. Men aldri som gitarkamerater. Fredag ettermiddag var det henholdsvis seks og 280 billetter ledige til de to konsertene lørdag.— Kristiansand er en sånn by man vil spille i. Og med det nye huset er det en fest å komme hit, sier Sivertsen. Som har ett spesielt minne fra tidligere konsertopplevelser i byen.
— Jeg hadde en veldig fin kirkekonsert her for noen år siden. Og på den tiden var det en del kirker hvor de hadde litt angst på grunn av "Kjærlighetsvisa" og tekstlinjen "tankan bak e jævlig dårlig gjemt". I Førde ble jeg for eksempel nektet å spille. Men i Kristiansand ble jeg møtt av prest og geistlighet og greier, og de kom og takket meg for konserten etterpå. Veldig overraskende, for jeg hadde ventet at det skulle være litt pietistisk her. Men det var stor takhøyde. De syntes at såpass måtte de tåle, og det er jeg glad for.
Bedre nå
De tre har alle svært suksessrike solokarrierer og beskriver Gitarkameratene som et overskuddsprosjekt. Og de synes de er bedre nå, enn da de startet sammen for 25 år siden.
— Vi er blitt eldre, men vi har også blitt flinkere faglig. Det er et vanskelig fag, men vi synes vi behersker det ganske bra, sier Sivertsen, som er stolt av å være med i bandet.
— Jeg føler at jeg får være med på et a-lag. De andre her er låtskrivere blant de beste vi har i Norge. De utfyller hverandre veldig bra og kommuniserer musikalsk som om de aldri har gjort noe annet. Det er fantastisk for meg å være en del av det. Og den største gleden er å spille de andres sanger. Det blir jeg aldri lei av. For én ting er å høre en Eggum-låt eller en Sunde-låt, det er noe helt annet å lære den, spille den, og å tilføre noe - slik at det blir litt din sang også. Og det er veldig morsomt, sier Sivertsen.
Eggum samtykker.
— Samtidig er det krevende på en annen måte. Det å forsøke å holde backbeaten Øystein Sunde har på noen av sine låter krever 110 prosents konsentrasjon. Det går i et vanvittig tempo, sier han.
Holder på lenge
De tre har vært artister i flere tiår, og lagt bak seg utallige døgn på veien. Men lange turneer er visstnok "a young man's game", hvordan er det å være på veien når man har passert 60?
— Det har jo vært en ungdomsbransje, og det dukker hele tiden opp unge folk som kan faget sitt bra. Så jeg blir faktisk veldig rørt for at vi fortsatt får være med å leke. For at vi fortsatt kan selge ut kulturhus. Det er ingen selvfølge, sier Sivertsen.
Og Jan Eggum mener ingenting slår å dra ut og møte sitt publikum.
— Og se på Stones, Neil Young og Bob Dylan, de holder på fortsatt. Og Cohen spiller konserter på tre og en halv time, han er snart 80. Så vi kommer nok til å holde på noen år til, vi også, sier Jan Eggum.