HOVE: Direkte fra Paris til Hove kommer lille, yndige Victoria Hesketh (25), best kjent som Little Boots, trippende ut på brygga på små sko.
— Jeg hater å fly, innrømmer hun, og klatrer om bord på båten i høye hæler, og setter sjøbein som en garvet matros. Vi kaster loss, og glir stille utover fra bukta ved Hove på Tromøya, mens praten går om norsk språk, pianospilling og vikinger.
Viking?
Jeg stammer sikkert fra noen vikinger, tror du ikke, sier Hesketh, etter å ha avslørt at hun har en sterk fascinasjon for nordiske språk. Vi rekker verken å avkrefte eller bekrefte noen mistanker, for iPhonen hennes ringer.
— Åh nei, er det nå du skal spille. Jeg er på båttur med en journalist, oh well, lykke til! Så legger hun på, og britisk høflighet fornekter seg aldri:
I am awfully sorry, but that was my friend Anna. She's playing with the band Metronomy at the telstcene right now.
Hvem er nå denne dama, tenker du kanskje. Og spørsmålet er ikke flaut å stille, for nye artister lanseres i stadig raskere takt. Og like raskt går de fleste i glemmeboken.
Uredd
Vel, Little Boots har ligget fire uker på listene i Storbritannia med den fengende poplåta «New in Town», som ble sluppet som cd-singel 25. mai i år. Låten klatret til 13. plass på UK Top 40. Debutalbumet hennes, «Hands», gikk rett inn på 5. plass for to uker siden.
Verdt å nevne er også singelen "Stuck on Repeat" i 2008, som nådde 7. plass på Billboards dance-liste, samt en håndfull EP-utgivelser.
Allerede denne uka har imidlertid albumet "Hands" sunket til 40. plass i England. Fædrelandsvennens anmelder ga plata terningkast 3. Det samme gjorde VG, og kalte plata for «lite original». Finere ting har vært skrevet om debutplater.
- Er du ikke redd? spør vi.
— For å falle i vannet? Neida, jeg er vant til båt, sier Victoria, og poserer foran på dekk for fotografen.
- Nei, vi mener…redd for at musikkbransjen skal bygge deg opp…
— …og så rive meg ned? fullfører hun, og smiler uanfektet med skjærgård i blikket.
Hun smiler først trygt, og så ser hun ned. Pirker i noen sandkorn på dekk.
— Det er ikke derfor jeg driver med musikk, for å toppe hitlistene, sier hun, og vil ikke være verken kjendis, komet, eller "baugpryd". Ihvertfall ikke på et cover. Vi tror henne. Sjarmerte som vi er.
BARE PEN SYNGEDAME? Nei, Victoria Hesketh skriver all musikken sin selv, og er pianist, skribent og jazzvokalist. FOTO: Tor Arne Njaamo Lynkarriere
Snart er nemlig Andy Warhols profeti et faktum; Alle kjendiser eller artister får 15 minutters berømmelse, før neste stjerneskudd klatrer opp i rampelyset og skyver sin forgjenger ut i glemselsens hav.
For Little Boots har berømmelsen kommet med lynets hastighet, men hun klarer ikke helt å se seg selv som stjerne ennå.
— Hvordan er det å leve midt i overgangen fra ubeskrevet blad til å bli gjennomintervjuet kjendis?
— Jeg kan ikke forholde meg til det, men tar heller en dag av gangen, og forsøker å få tid til å spille piano og skrive nytt materiale så ofte jeg kan. Helst hver dag, svarer elektropop-jenta fra Thornton i England.
Og piano har hun spilt siden hun var fem år, og skrevet låter har hun gjort siden tenårene. Siden hun opptrådte på talkshows på tv i fjor høst, har Little Boots sjarmert seg inn i alles hjerter. For selv om debutskiva har fått blandet mottagelse, er det likevel noe særegent og sjelefengende ved både henne og musikken hun lager.
Jazzbakgrunn
Før hun forlot indiepopbandet Dead Disco i 2007, turnerte hun med en jazztrio, en musikksjanger hun både behersker og elsker.
- Hvorfor ga du opp jazz til fordel for en høyst usikker fremtid på popstjernehimmelen?
— Jeg ville så gjerne spille mine egne sanger, og akkurat nå er det pop jeg skriver. I jazzbandet gjorde vi stort sett standardlåter, forklarer hun.
Men selv om du ikke finner spor av jazz i musikken hun for øyeblikket turnerer med er jazzen og improvisasjonen noe hun bærer med seg.
— Det er en styrke for meg å vite at jeg kan improvisere, leke meg fram og finne nye løp under en konsert, dersom vinden dreier den retningen. Å vite at jeg behersker instrumentet og kan slippe meg fri er en bra ting, sier hun.
At hun er skapt for å stå på en scene fikk Hovepublikummet et klart bevis for onsdag kveld. Teltscenen var tilnærmet fullstappet. I dag spiller hun på Glastonbury-festivalen for første gang som Little Boots.
Det er det deiligste i verden. Å kunne gi av seg selv foran et publikum, smiler hun og myser mot sola.
Så får heller listeplasseringer og anmeldere seile sin egen sjø.
SAVNER PIANOET: Little Boots savner pianoet sitt, et enkelt Yamaha P-200 stagepiano uten masse fiksfakseri og unødvendige lyder. Det står hjemme. — Det er jo ikke så enkelt å dra med seg over alt, sier hun. FOTO: TOR ARNE NJAAMO