Drømmen om skape noe tidløst er en stor del av drivkraften bak Nergaards ferske album, «A thousand true stories». Det er et album der sangene har fått lov å leve hele sine liv og der ytterst få av dem passer inn i moderne radios stramme formateringskrav. Bare en av de ni sangene tikker inn på under fire minutter.

— Jeg var ute etter en litt tidløs tilstand. På en måte som i 70-tallstradisjonen av historiefortellere. Jeg har latt ting få ta den tiden det trenger, sier Nergaard.

Fort

Sangerinnen mimrer en smule nostalgisk om ungdomstidens platespillere og en tid der folk tok seg mer tid til musikken.

— I dag foregår ting i stadig kortere intervaller. Mine barn vokser opp i en verden full av singler. For meg var den en gave å få høre på hele album på vinyl. Det var selvsagt ikke alle sangene vi var like glade i, men vi hoppet ikke over noen i frykt for å ødelegge stiften, humrer hun.

— Så du satser på at folk kjøper hele platen og ikke enkeltspor på iTunes?

— Jeg kjøper alltid hele album. Og på denne platen er det ingen spor å hoppe over, ler hun.

Mitchell

Den nye platen domineres i stor grad av Vince Mendoza og hans sedvalig smakfulle og stemningspekkede orkesterarrangementer. Orkesteret som boltrer seg over Nergaards komposisjoner er det nederlandske Metropole Orchestra. Mendoza har en imponerende musikalsk CV og har blant annet jobbet med navn som Elvis Costello, Bjørk og Joni Mitchell. Det var hans arbeid med sistnevnte artist som vekket Nergaards oppmerksomhet.

— Jeg oppdaget ham en dag jeg var ute og gikk på ski. Joni Mitchells «Chinese Café» kom i ørene mine med Mendozas orkesterarrangement. Det bergtok meg virkelig. Jeg ble stående der og gråte. Jeg tok det som et tegn, forteller hun.

Nergaard har et stort publikum i Nederland, og da hun ble invitert dit for å motta en musikkpris for noen år siden, fikk hun arbeide sammen med Mendoza og orkesteret.

— Det ble et vakkert møte mellom oss, forteller hun.

Album

Møtet resulterte blant annet i to arrangementer på Nergaards forrige album, «Darkness out of blue» i 2007. Nå har det blitt en hel plate.

— Jeg har tenkt på å lage en orkesterplate i flere år. At det skjedde nå var litt tilfeldig.

— Hadde du turt å lage en slik plate for ti år siden?

— Jeg hadde nok ikke vært der da. Nå følte jeg meg klar for en større dimensjon. Klar for noe større og tyngre, forteller hun.

Hun skrev melodiene med orkesteret i bakhodet, og samarbeidet enda tettere enn tidligere med tekstforfatter Mike McGurk. Hun forteller at musikk for henne i stor grad handler om historiefortelling. Så får det heller være at hun tar imot hjelp til tekstene.

Inni hodet

— Ideelt sett skulle jeg jo skrevet tekstene selv. Jeg jobber heldigvis med en tekstforfatter som trer inn i hodet mitt, forteller hun.

Nergaard sender sanger med ideer til fraser eller tekstlinjer over til McGurk. Ofte har hun ideer til hva tekstene skal dreie seg om også. Tittelsporet på det nye albumet ble til ved en tilfeldighet.

— Jeg satt og så en film, og da rulleteksten kom sto det «based on a true story», forteller hun.

Det ble utgangspunktet for «A thousand true stories», en vemodig sang om to mennesker i et forhold som vokser fra hverandre.

— Teksten er basert på tusener av historier fra virkeligheten, sier hun.