KRISTIANSAND : — Jeg har opplevd at folk blir overrasket over at jeg, med min bakgrunn, tar et oppgjør med nazismen. De trodde jeg støttet mine foreldre, sier Knut Engelskjøn (72) fra Tromøya.
Tirsdag lanserte Stiftelsen Arkivet årsskriftet "Nytt blikk", hvor han er én av dem som forteller sin historie. Begge foreldrene var medlemmer i Nasjonal Samling (NS). Mens moren var et passivt medlem, var faren SS-soldat på Østfronten under krigen. Engelskjøn opplever at historien fremdeles er vanskelig å leve med, både for han og familien.
Oppgjør
— Jeg liker jo ikke å snakke om det. Jeg synes det er skammelig. Men hvis jeg må, så gjør jeg det. Vi kan ikke si "pytt, pytt, la oss glemme". Jeg var 50 år før jeg snakket om det til andre enn den nære familien. Da jeg flyttet tilbake til Sørlandet som pensjonist, møtte jeg de som var min fars jevnaldrende. Mens flere av dem ble tatt med til Arkivet og pint og plaget, gikk han og spradet i sin SS-uniform. Det var så hårreisende at jeg ikke kunne tie om det, sier Engelskjøn.Han synes det var en lettelse å fortelle åpent om foreldrenes fortid.
— Ja, på en måte var det jo det. I Tyskland tok de oppgjør med sin foreldregenerasjon, og med sine nazister. Da synes jeg at etterkommere av norske nazister skylder ettertiden det samme. At det er vondt, skyldes at våre foreldre var på helt ville veier. En del av etterkommerne etter landssvikdømte tok sine foreldre i forsvar, eller var ikke villig til å ta innover seg det foreldrene hadde gjort. Jeg måtte heller ta et oppgjør med det. Da jeg undersøkte hva min egen far hadde rotet seg borti, så jeg at det ikke var småtteri, sier han.
"Et oppgjør med mine foreldre har ikke fridd meg fra betegnelsen naziavkom. Det vil jeg til evig tid være", skriver han i Årsskriftet.
Foreldrenes historie
Arkivets årsskrift har fokus på arveskyld, og har fått mennesker til å fortelle sin historie om hvordan det har vært å være etterkommer av en nazist, eller å være et såkalt NS-barn.
— Vi opplever at barn av både NS-medlemmer og tyske fedre takler historien på veldig ulike måte. Noen tar et oppgjør med foreldrene, mens andre lever med i historien. Dette er ulike stemmer som heller kan bidra til at man vil stille flere spørsmål. Dette er et stort tema, hvor det er umulig å gi et fullstendig svar, sier Gro Kvanvig, prosjektleder ved Stiftelsen Arkivet.
Nylig kom Eirik Veum ut med boka «Nådeløse nordmenn - Statspolitiet 1941-1945», hvor han avslører flere sørlendinger som var med på å torturere andre nordmenn under andre verdenskrig. Boka inneholder også opplysninger om de totalt 956 nordmennene som var med i det som blir regnet som det norske svaret på Gestapo. Mye av dette skjedde på Arkivet i Kristiansand. Og når Stiftelsen Arkivet har sitt neste bokbad, er det nettopp forfatter Veum som kommer på besøk, 28. november.
— Vi har hatt kontakt med etterkommere som reagerer på at navn på familiemedlemmer blir identifisert i hans bok. Noen synes det er greit, på tide og uproblematisk, mens andre fortviler og synes man bør la historien ligge. De har ikke selv blitt direkte berørt, men de har sterke meninger om boka. Det viser at historien fremdeles berører mennesker, sier Kvanvig.