Vi snakker om å vite at en skal dø (kreft), om å gjenvinne en sønns kjærlighet, om forhold til eks-kona og vise versa, kjærlighetens kår og vilkår i en travel hverdag, forhold til naboer, forholdet mellom generasjoner, og om en sønns fornekting av både egne og andres egne behov, følelser, og utvikling.Dette satt inn i et middelklassestrøk i beste kystsområde av USAs vestkyst. Det fatale er at vilje til ærlighet, og mot til å tore å bore i mennesker og miljøer, er erstattet av glatthet, penhet, og omtrentlighet. Ett eksempel føles nok: Når hovedpersonen George Monroe (Kevin Kline) får sparken etter 20 år som arkitekt i samme firma, får han en form for et raserifylt sammenbrudd. Det blir vist i sakte film, som en ballett, til mykt stigende fiolinmusikk, koblet med sarte pianoklanger. Da nytter det ikke at verken Kevin Kline, Kristin Scott Thomas og Mary Steenburgen spiller ut hele sin sikre rutine.Synd, for grunnidéen fortjener applaus og filmen har en del anstendige tillløp.Den norske titteloversettelsen er fiks i seg selv, men den forfeiler sin effekt her. Filmen er et drama, ikke en kvikk komedie.Mitt liv som hus.USA 2001. Regi: Irwin Winkler. Manus: Mark Andrus. Skuespillere: Kevin Kline. Kristin Scott Thomas. Hayden Christensen. Jena Malone. Mary Steenburgen.