Det krever selvtillit å skulle lage tegneserie av livet og kunsten til vår største maler. Ikke bare står man overfor biografens vanlige dilemmaer – hva skal med, hva skal utelates – men man må også måle visuelle krefter med en mester.

Steffen Kvernelands metode er å gjøre en mengde subjektive nedslag i Edvard Munchs liv. Teksten henter han rett fra kildene, helst fra Munch selv, og maleriene fletter han på småfrekt, men respektfullt vis sammen med sine egne tegninger. Resultatet er et gigantisk puslespill, en 270 sider lang tegneserie som her endelig er samlet mellom to permer.

Kvernelands Munch er en egosentrisk og drikkfeldig hissigpropp med intenst blikk og fremskutt hakeparti. Mest utagerende er han på 1890-tallet, når han og hans bohemvenner herjer i Kristiania, Berlin og Paris. Denne perioden, med all sin rus og erotikk, er også spesielt takknemlig materiale for Kvernelands strek. Med energiske tusjtegninger og virtuos bruk av vannfarger gir han liv til tidens mest markante kulturskikkelser. Ikke minst later Kverneland til å ha stor glede av å fremstille August Strindberg, en skikkelse så rabiat at han ofte truer med å kuppe hele fortellingen.

Men Kverneland gjør mer enn å raljere. Munchs oppvekst – preget av «sygdom, galskab og død» som den var – blir fremstilt med utsøkt følsomhet. Et annet høydepunkt er den stemningsfulle skildringen av kunstnerens erotiske oppvåkning. Den flettes på sømløst vis sammen med bilder fra «Livsfrisen».

«Munch» er en milepælsutgivelse for norske tegneserier og et strålende supplement til mer akademisk anlagte Munch-biografier. Å lese kunsthistorie kan neppe bli mer underholdende enn dette.