Gutta i bandet har ikke fylt 20 ennå. Likevel spiller de musikk som kunne ha vært utgitt i 1966. De som følger ekstra godt med fikk med seg deres første forsøk, "Cowboy & Indianer", i fjor vår. Låtene og uttrykket da var i overkant skramlete og uferdig. Derfor bør vi regne dette selvtitulerte albumet som deres egentlige debut. Hvitmalt Gjerde setter inn sjarmoffensiven allerede fra låt nummer én. Den heter "Vil du holde min hånd", og det er lett å linke den til The Beatles sin "I Wanna Hold Your Hand". Og det skal bli mye mer godsaker etter hvert. Ikke minst den påfølgende melodiøse og herlige "Litt Mer".
På en suveren måte har bandet klart å ta til seg og formidle det enkle og direkte soundet og de fengende låtene som tidlig The Rolling Stones og The Beatles og norske band som The Pussycats og The Beatniks gjorde. Det er både rått og mildt, både skranglete og skeivt, men låtene er så fengende at det bare er å nikke, bukke og beundre dem.
Tekstene til Hvitmalt Gjerde kan være både triste og desperate nok, men romantikken får også slippe til på en glimrende låt som "Gjennom drømmene". Det kommer så mye fra Bergen. Så mye godt. La sommeren din farges av Hvitmalt Gjerde.