Hellas 2009
Regi og manus: Alexis Alexiou
Skuespillere: Yorgos Kakanakis, Serafita Grigoriadou, Dafni Labroyanni, Argiris Thanaspoulas
Sensur: 15 år
Egnethet: Voksen
Dette er ingen entydig film. Og regissør/manusforfatter Alexis Alexiou (dette er hans spillefilmdebut) gjør det ikke lettere ved å fortelle dette dramaet i en form som beveger seg frem og tilbake i tid og som også serverer oss noe som kanskje er alternative hendelsesforløp, eller som er menneskers oppfatninger av diverse hendelsesforløp.
Alexiou søker å beskrive et parforhold mellom en mann og en kvinne, samtidig som han dissekerer hovedpersonen Iasonas. Dette parforholdet ender i den verst tenkelig gru. Eller gjør det dét…?
Som vignett over det hele kan det oppføres: ”Hva er det som skjer og hvorfor?” Iasonas sier også: ”Dette skjer med en person hvis liv og livsførsel er svært lik min”.
Regien er utført med håndholdt kamera, det er ofte meget nært, i betydningen at det er tett på fysisk, iblant er vi er helt oppe i huden, i øyekroken på personene. En slik form krever en presis bevissthet, hvis ikke kan en slik form få preget av amatørmessig klossethet.
En annen ting: Filmen synes å være tatt opp i én type format, for deretter å ha blitt blåst opp til et større format. Det gir et eget preg, et preg som ikke alle bifaller.
Filmen tenner interesse, den har hele tiden og veien en uro, en uvisshet, som ikke bare er atmosfære, det fungerer også som fremdrift, faktisk.
De dyktige skuespillerne synes absolutt å forstå hva de er med på. Det er ikke alltid at en publikummer gjør det…