Svartmetall/Rock
Norrøn livskunst (Indie recordings)
Ikke la deg skremme av svartmetallstempelet. Solefald er så mye mer enn det. Her er så mange avstikkere til så mange sjangere at man kan få en følelse av schizofreni etter første lytterunde. Etter den er det bare å dele opp albumet i bolker, før man etter hvert tåler hele den norrøne pakken med livskunst til Solefald.
Først så jeg filmen «Trolljegeren». I bilen på vei hjem skrudde jeg volumet høyt på «Norrøn livskunst» under en kjøretur under klar himmel og halvmåne. Flere ganger trodde jeg at troll med tre hoder skulle komme ut i veibanen, men det skjedde heldigvis ikke. Det var bare Solefald som spilte «Raudedauden». Nå er det på tide å dyrke norske eventyr.
Men her er altså mer en hissig og dunkende svartmetall med hardcorevokal. Her er og vill og vilter pop og rock. Det låter så fengende at man nesten holder pusten når Agnete Kjølsrud (Animal Alpha) med sin stemme nesten overfaller lytteren på den sprelske «Tittenattenseksti».
På åpneren «Song til stormen» leverer Solefald mektig folkrock. Da drar også den episke fortellerstilen helt ut på den ni minutter lange «Eukalyptustreet», som begynner rolig og staselig, men som ender opp med et deilig inferno av rocka og symfonisk vellyd.
Hver låt er som et verk i seg selv. Ankepunktet er at Solefald og deres dyktige medspillere og sangere av og til pøser på med litt for mye når det gjelder lydkaskader. Det kan bli i meste laget når det gjelder pompøsitet, slik som på den ellers så fengende låten «Vitets vidd i verdi».