Hovedscenen kl. 22.30

Dessverre så hørtes deres rockelåter fra 80— og 90-tallet ganske så irrelevant ut levert i juni 2009. Faith No More var banebrytende da de var på topp. De sprengte grenser og krysset og mikset stilarter som ingen var i nærheten av på den tiden de var på topp. Vi snakker om heavy metal, funk, hip-hop og progrock. Og søte ballader.

Foran rundt sju tusen forventningsfulle publikummere, klarte ikke Mike Patton og de andre å innfri. De åpnet så vakkert og fint med den slentrende soulballaden «Reunited». Så tok de på mange måter livet av sine egne låter med et overstyrt lydbilde med en brølende Patton bak mikken. Det hørtes ikke bra ut før den neste balladen, nemlig «Easy».

Etter det leverte de selvsagt mange av sine små og store hitlåter i en schizofrenisk stil med alle stilbruddene og taktskiftene som gjorde dem spennende da de var på topp. På Hove hørtes musikken til Faith No More irrelevant ut. Det fins så mange andre band i dag som har videreutviklet og raffinert deres mange sprelske påfunn. Det gjelder spesielt heavy metal-delen til Faith No More, som bare fremsto som sånn passe interessant. Denne delen var det for mye av.

Men det er sikkert fint med noen friske dollar på kontoen. Man kan bli troløs av mindre.

(Foto: Kristin Ellefsen) Foto: Kristin Ellefsen