Dette er deres niende album, og de har en dedikert fanskare ute i Europa. Den blir neppe mindre med den blytunge, men likevel fengende rocken de leverer på «Ruun». Akkurat som i tilfellet Dimmu Borgir, krysser de over til det tradisjonelle hardrockpublikummet med sine episke, svevende, dramatiske og sterke låter.
De er ikke så ekstreme og nådeløse som ved tidligere utgivelser. Tilhengere av progrock bør sjekke ut dette albumet og digge stilskiftene, de herlige overgangene og den autoritære fremføringen til Enslaved. Her har vi kanskje et av årets beste norske rockealbum. Rune Slyngstad
Enslaved
Ruun. (TU¬BA)