Norge 2010
Regi: Hans Petter Moland
Manus: Kim Fupz Aakeson
Skuespillere: Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg, Bjørn Sundqvist, Jorunn Kjellsby, Jannike Kruse, Jan Gunnar Røise
Sensur: 11 år
Egnethet: Ungdom/voksen
Hans Petter Moland er en av Skandinavias mest interessante filmskapere, med filmer som blant annet ”Gymnaslærer Pedersen”, ”A Beautiful Country”, ”Aberdeen” og ”Kjærlighetens kjøtere” bak seg. Denne filmen, ”En ganske snill mann”, ble plukket ut til å delta i Hovedkonkurransen under årets Berlin-festival, der vant den Publikumsprisen.
Syntaksen i hans filmspråk er det sekundpresise uttrykk og de smidige vekslinger. Filmene har en form for kjølig jazz i sin mentale tone. Selve det fortalte har alltid en underliggende varmestrøm, tross ytre eller overliggende kulde. Og verkene hans har alltid en kime av håp, tross smadrete liv, ødelagte forhold eller forlist kjærlighet.
Her er manuset skapt av den mangfoldige og alltid overrumplende dansken Kim Fupz Aakeson. Det er tredje gang Moland samarbeider med den internasjonalt kjente svenske skuespilleren Stellan Skarsgård.
Historien er ikke overvettes original. Det er måten Fupz Aakeson og Moland behandler stoffet på, som gjør dette til et filmverk med appell i. Appell til vår humor, våre håp, vår optimisme, vår medfølelse – og vår iboende ur-evne til å heie på outsideren, underdog’en, han som mot alle odds sakte vender tap til vinning.
Historien dreier seg om en mann, Ulrik (Stellan Skarsgård), som slipper ut etter tolv års fengsel. Han har sittet inne for mord. Han blir mottatt av forbryterbossen Rune Jensen (Bjørn Floberg), et menneskelig lurv, tross flott væremåte. Han plasseres på et bilverksted. Og så er karusellen i gang. Og på denne karusellen finnes det tre kvinner, Ulriks ex-kone, hans hybelvertinne og den kontoransatte på verkstedet han blir plassert. Og forbryterbossen Jensen venter at Ulrik skal hevne seg på han som i sin tid tystet på han. Og enda lenger ut i bakgrunnen finnes det en sønn. En sønn som er blitt voksen, med gravid kone og en svigerfamilie som driver med planteskole og ikke vil ha mordere inn i familien.
Stellan Skarsgård er selve navet i fortellingen, alt bygges opp omkring ham, alle linjer løper ut fra ham. Og Skarsgård tolker ham som en rad portretter av en klok karikaturtegner, bortsett fra mot slutten: da er han bare ren og naken.
Storartet!