Litt monotont og kjedelig den første halve timen. Så satte Interpol på et ekstra gir. Da gikk det bedre.
Interpol har gitt ut to gode album. Deres tredje er i butikkene om en halvannen uke. Slik de fremstod på Amfiscenen i går kveld, er det like greit å høre dem på plate.
For det de viste og spilte fra scenen, inneholdt ingen dimensjon som gjør dem til et stort konsertband. De valgte å kjøre sine mest dempede og laidbacke låter først. Det var for så vidt vakkert, melankolsk og behagelig nok, men bandet så ut til å kjede seg på scenen.
En liten halvpart av settet var hentet fra deres forrige album Antics, mens resten var fra debutalbumet og den kommende skiva. Alt tyder på at de holder seg til sin deppete 80-talls Joy Division-stil koblet med kjente akkorder og melodilinjer fra band som Velvet Underground og Lou Reed på sin nye plate. Pluss noe som er mer rocka og oppløftende.
Siste halvdel av konserten ble i alle fall helt ålreit. Med mer energi, puls og autoritet. Men for å bli et konsertband av høy klasse, må Interpol tenke noen nye tanker og åpne sin innadvendte musikk tilpasset konsertformatet.