KRISTIANSAND: Nylig hjemkommet fra Frieze Art Fair i London der 156 av verdens beste gallerister bød det ypperste innen samtidskunst fram for salg, ga kunstinvestor Frank Mosvold onsdag råd til lokale Agder-kunstnere.

— I løpet av den første halvtimen blir det beste solgt, og vi løper som gale til våre favorittgallerister for å være først. En ting er å se meg løpe, men å se kvinner i slutten av 60-årene i Chanel-drakt og på høye hæler rase av gårde er litt av et syn, lo Mosvold, som gjestet hjembyen på et seminar i regi av Vest-Agder fylkeskommune og Agder Kunstnersenter.

«Kunst til salgs», var temaet, og som en av landets fremste samlere skulle Mosvold opplyse de nærmere 50 fremmøtte om hvordan han velger sine verk i en verden der de virkelig store pengesummene er i omløp.

Søkklastet

Og om Mosvold frarådet følsomme kunstnersjeler å stirre direkte inn i kunstkapitalismens grimme fjes, er han selv årlig en flittig gjest på verdens viktigste messer, både i London, Basel, Miami og New York. Samtidig benytter han anledningen til å saumfare messebyens øvrige gallerier og museer i jakt på nye perler og talenter, og kommer hjem søkklastet med informasjon.

I knappe 15 år har den 42 år gamle siviløkonomen og filmskaperen fra rederfamilien i Kristiansand samlet på kunst.

  • Jeg samler vel å merke bare på kunst laget etter 1965. Kunst som er unik i form og budskap, kunst som reflekterer min egen samtid både i innhold og materiale, sa Mosvold.

— Og kunst er subjektivt, jeg kjøper det som berører meg nå, sa han og ga et humoristisk glimt fra kontrastene i shippingfamiliens kunstsmak ved å vise et bilde av Amaldus Nielsen:

— I min foreldregenerasjon var det dette som gjaldt. Jo mer sjø, jo bedre, og testen på om kunst var god, var om de malte gode bølger! gliste han.

Deretter viste han en smakebit fra sin egen samling: En bronseskulptur av dansk/norske Elmgreen & Dragset som til forveksling ligner en blå og hvitmalt frysebag.

— Den skaper alltid interessant debatt, forsikret han.

Prestasjoner

Han ga de lokale kunstnerne innblikk i en verden på den internasjonale kunstens øverste hylle der han saumfarer messer og gallerier og setter seg inn i kunstnernes cv-er, utdanning, deltakelse på utstillinger, oppmerksomhet i publikasjoner, og ikke minst: hvem som ellers kjøper deres verk. Hans favorittgallerist befinner seg i Zürich, andre finner han i New York, Paris, København, Los Angeles og Oslo.

Et unntak har han gjort: Da han kjøpte verk av Jan Freuchen fra Kristiansand var det Freuchen selv som markedsførte seg gjennom en liten svart bok han sendte rundt til gallerister.

Mosvold ville imidlertid ikke undervurdere lokale utstillinger som Sørlandsutstillingen, for også der er det alltid talentspeidere på plass.

Han har ikke alltid vært på nett med kunstverdenen, og det var etter et mislykket jobbintervju hos Zentropa film i København han gikk innom et galleri og kjøpte sitt første maleri av tyske Rainer Fetting - fordi han likte det.

Vel hjemme tok han en telefon til Astrup Fearnley-museet for å forhøre seg om kunstneren, men kom ikke lenger enn til sentralbordet. Og ved Henie-Onstad henviste de ham til biblioteket. Dit gikk han, og har siden vært grepet av kunst.

Hyping

At enkelte kunstnere blir «hypet» på tynt grunnlag innrømmet han gjerne.

— Jeg handler med øynene og ikke med ørene, sa han, og la til at han gjerne sover en natt før han handler. - Hvis verket er det første jeg tenker på når jeg våkner, ja så kjøper jeg, smilte han.

— Nå har vi fått et innblikk i en verden vi bare har sett på tv. Må vi skjerpe oss, er det hovedgreia? spurte Irene Myran fra salen.

— Hovedsaken er å ta et valg. Finne ut hva du vil lage og hvem du vil selge til. Da jeg gikk ut av filmskolen skulle jeg bli den nye Bergman. Men hva gjør jeg i dag? Lager barne-tv! Det går helt flott, sa Mosvold til en svært lydhør forsamling.