Lyrikeren Terje Johanssen debuterte i 1975. I anledning hans 60-årsdag utkom tidligere i år et velassortert diktutvalg, Vid utsikt. I høst foreligger en ny bok med tittelen Forskjellig musikk. Første gang jeg på alvor fikk øynene opp for Terje Johanssens poesi, var tidlig på 80-tallet. Særlig festet jeg meg ved et vakkert, knapt og presist dikt om mennesker og følelser i de mørke novemberdagene, jeg tror tittelen var Fortøyning.Denne diktsamlingen skuffer heller ikke. Utvalget er rikt og mangfoldig og byr på assosiasjonsrike stemningsbilder med allsidige tematiske og geografiske forflytninger: Roma i regn, sommer i nord, poetiske sansninger fra Jæren til Kina, for å nevne noen. Et trekk som går igjen i Johanssens forfatterskap er refleksjoner over samspillet mellom mennesket og naturen: Hvert lite blad//nødvendig/varme./Klokke/blomst,/jordtid/ringende/gjennom røttene:/solvendte er vi,/svarte bær./Jorden er en seng,/der er jeg/årvåkent/alene. Johanssen har blikket rettet både mot universet og mot jordlivets små tildragelser , mot enkeltindividet så vel som den store helheten. Og han har en benådet evne til å skape musikalske øyeblikksbilder så det føles: Solvarmen som slår innover gulvet en ettermiddag i Trastevere, stiv kuling mot ansiktet i nordlige farvann, eller en ensom fullmånenatt i den mørke årstid. Sansninger omsatt til fruktbare ord. Et møte, er et meningsfylt så vel som spøkefullt dikt, der Johanssen har klart å forene alvor og humor på en ypperlig måte: Jeg har en høne å plukke med deg/om jeg får fatt i en, eller en due/på en god dag./ Jeg vil blåse de grå fjærene/ mot ansiktet ditt/slik at du blindes og ikke ser/ den avpillede kroppen min, men bare/kjenner at vi langsomt møtes/i den varme kvelden,/og at vi ser og elsker/i den sorgen som skifter ham/i mitt ansikt, og ditt. Jeg håper mange vil unne seg gleden over en poetisk hyggestund med Terje Johanssens nye (og gamle) dikt i høst.Hannelore W. LangstrømForfatter: Terje JohanssenTittel: Forskjellig musikkDiktForlag: Gyldendal