Søtt og vakkert

POP

The curse. (Frode records)

Arne-Johan Rauan fra Larvik styrer popskuta Bellman. Mange av oss fikk en positive popopplevelse med albumet «Mainly mute» for halvannet år siden. Her gjør Rauan og hans venner mer av det samme; nemlig å male smektende balladepop med bred pensel.

Egentlig er uttrykket til «The curse» skamløst søtt og nesten irriterende vakkert, men er du i det drømmende hjørnet er det bare å skru opp volumet og la herlige låter som tittelkuttet, «I suppose» og «My sound» styre drømmen din i havn. Bellman smører tykt på med orkestrerte arrangementer, men kan også lage lett og luftig pop som på «Olivia».

Vi har vel egentlig en artist her hjemme som holder på med omtrent det samme, som synger i det samme høye toneleiet. Jeg tenker på William Hut. Bellman er hakket bedre, og med Even Ormestad (Thom Hell, Marit Larsen) som med produsent er popmaker Rauan i de beste hender. Det er bare å kose seg.