Til å bli snill av

VISEPOP

Terje Formoe

Her er ikke mye brodd og skarpe kanter. Men her er mye varme, nærhet og kjærlighet.

Det er ti år siden Terje Formoe (61) ga ut sitt forrige album. Hans karriere som visesanger startet allerede i 1975 med albumet «Beske ballader og blidgjort blues». Det forrige, «Umaskert», ble altså utgitt i 2001. Dette er hans åttende.

Skaperen av Kaptein Sabeltann har for det meste valgt å være retrospektiv og tilbakeskuende på «Et sted under stjernene». Plateomslaget viser bilder fra barndommen og ungdomstiden, og han leverer en veldig flott og vakker sang om sin mor på «Miriams sang», med Anne Takle og Kirsten Tungland som korister. Per Kolstad (tangenter), Bjørn Charles Dreyer (gitar), Jango Nilsen (trommer) og Per Erik Olsen (bass) er bandet som komper Formoes visepop. Her er også strykere og blåsere på noen av de 11 sporene.

Albumet er spilt inn i Sanden studio i Kristiansand. Jon Kleveland har produsert den velklingende, dvelende og lett saktmodige musikken. Her er bare én låt som har høyt tempo og vilter glede, nemlig den svært så livsbejaende «Å, for en sommer».

Dette er viser å kose seg med. Slappe av til. Man kan til og med bli snill av å lytte til en fin vise som «Sangen til Therese», eller til «Hun», som har en flott og kort tekst skrevet av Jon H. Rydne. Et annet høydepunkt er «Du skulle vært et annet sted», med lyrikk av Inger Hagerup.

Ellers har Terje Formoe skrevet alt selv. Bare unntaksvis bryter han med det godslige, positive og vennlige innholdet i tekstene. Sangen «Nå kan klovnen gå» handler om et oppbrudd, og det hviler mye savn over den blåe visa, «En tegning og en sang».

Albumet som helhet er full av harmoni og kjærlighet. Det er stilt, rolig og fint. Her er ingen sensasjonelle krumspring eller store utfordringer. Terje Formoe gjør ikke norsk musikk bedre med denne platen. Men av og til er det godt å lytte til og kose seg med noe som bare er fredfullt, kjærlig og dempet.