At rocken ikke har noen aldersgrense har vi sett og hørt lenge. I år har både Bob Dylan (71) og Ulf Lundell (63) gitt ut gode album. Nå gjør også Mikael Wiehe (66) det.
De ti låtene Wiehe leverer er full av pågangsmot og engasjement, og det er langt fra noen halvslapp og sedat visesanger som formidler "Jag vill bara va en gammal mann" på åpningssporet. Utover på platen er han innom både texmex, cajun, blues og rufsete rhythm & blues. Her er selvsagt også noen fine og stemningsfulle ballader, slik som avslutningslåten "Jag vill tacka dig". Wiehe har alltid vært opptatt av politikk , solidaritet, rettferdighet og kjærlighet. Denne gangen formidler han en ålreit miks av dette med sin tydelige og fargerike poesi. Han snubler litt når han går i tospann med Timbuktu i rappelåten "Huset (P’Potemkin)", og totalt sett har nok denne hedersmannen gitt ut bedre plater enn dette. Men han gjør så godt han kan, og det er bra nok.