Brødrene Taviani , Paolo og Vittorio, henholdsvis født i 1931 og 1929, har tidligere gitt oss mesterverk som "Padre Padrone", "Natten i San Lorenzo", "Kaos" og "Good Morning, Babylon". I år vant de høyeste pris under Berlinfestivalen med denne filmen, "Cæsar må dø!"

Filmen er en sømløs sammensmelting av dokumentar og drama. Den tar utgangspunkt i en fengselsoppsetning av Shakespeares "Julius Cæsar", iscenesatt av den italienske skuespilleren Fabio Cavelli.

Disse teateroppsetningene ved Rebibbia-fengslet i Roma, et fengsel med maksimum sikkerhet, har pågått gjennom flere år. Oppsetningene foregår i en sal like ved fengslet, etter forestillingene føres skuespillerne under streng bevoktning tilbake til sine celler. De er alle dømt for alvorlige forbrytelser, med straffer fra åtte år til livsvarig.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

FENGSELSTEATER: "Cæsar må dø!" er et drama/en dokumentar om et fengselsteater i Roma. Her sees Cosimo Rega som Cæsar i Shakespeares "Julius Cæsar". Foto: ActionFilm AS

Rent dokumentarisk viser filmen prøver på cellene, i luftganger, i små fellesrom, innrammet i begynnelse og slutt av selve oppsetningen med publikum i salen, derpå tilbakeføring til cellene.

Men. Et stort "men" her: Gjennom brødrene Tavianis ånd og hånd utvides det dokumentariske til noe nesten sublimt. Det blir et drama om den enkeltes opplevelse av Shakespeares tekst, den enkeltes forståelse av dette dramaet. Mange opplever at Shakespeare gir uttrykk for deres egen hverdag, deres egne konflikter, deres egne tanker og følelser.

Har du fordommer om fengselsinnsatte som en ensartet gruppe uten et rikt og bevegelig følelsesliv og med beskjeden intellektuell kapasitet, bør du se denne filmen. Da vil dine fordommer helt enkelt smadres!

Samtidig viser også filmen hvordan det å utvikle noe sammen, det å løfte i flokk, gjør noe med ens holdning både til seg selv og til andre mennesker.

En rikt fasettert film: Bevegelig og bevegende, aldri lunken, iblant utfordrende, hele tiden stimulerende.

Som en hyllest til både Shakespeare og til god kunst i allmennhet, sier en av de innsatte etter premierekvelden: "Siden jeg lærte kunsten å kjenne, har denne cellen blitt et fengsel".

Se den , den vil ikke etterlate deg likegyldig.