Dette er for de modnere klasser, det er om modne mennesker i modne konflikter. Og konfliktene er i ekteskapet.
Vi presenteres for Kay og Arnold. Et velberget par, materielt og jobbmessig, De har vært gift i 31 år, de har to barn, forlengst ute av redet. Kort og enkelt fortalt: Kay synes ekteskapet har stivet i harske rutiner, gløden er totalt borte. Arnold mener, tilsynelatende, at alt er helt ålreit. ("VI har hva vi trenger og i fjor fikk du jo det kjøleskapet du ønsket deg!")
Resultat: Hun melder dem på et ekteskapskurs oppe i staten Maine. Arnold aksepterer, på sin noe mutte og lett arrige måte.
Vel. Hollywood-komedier av "Midt i veien"-kalibret, har sine slynger og opp— og nedturer, men de kommer alltid helt tørrskodde i mål. De ender alltid greit og trygt og godt, selv om landskapet og veien kan endre seg faretruende underveis. Så også her.
Det forhindrer slett ikke dette fra å være småfikst og underholdende, med innslag av lett hverdagspsykologi og seksualterapi. Det hele er varmt og mildt morsomt, med to stjerner som virker som om de trives godt med hverandre. De er begge, Meryl Streep og Tommy Lee Jones, godt voksne mennesker blitt (født henholdsvis 1949 og 1946) og kan nok legge egne livserfaringer inn i spillet. For øvrig kjører de på solid, garvet rutine. Og ingen kan spille mutt og litt arrig som Tommy Lee Jones. Han mener selv at det skyldes at han mangler humor. Regien i seg selv har en smidig anonymitet og den ledsagende musikken er sympatisk valgt.
Det kan i filmen virke som om Meryl Streeps figur savner sex. Det gjør hun bare til en viss grad. Det hun savner er mer nærvær, mer omtanke, mer ømhet. Hennes omkved er "Han holder ikke omkring meg lenger, han rører ikke ved meg, han sier ikke ting lenger", Ikke at de ikke ligger med hverandre lenger.
Og det er vel akkurat der det ligger...