Historien om fjorten år gamle Phiona Mutesi fra slummen i Uganda som reiste til Sibir for å spille i sjakk-olympiaden er en slik fortelling som kan spre håp. Det er også en beretning som er vel egnet til å inspirere andre jenter til å spille sjakk.
I tillegg er det en fortelling fra virkeligheten, som har alle ingrediensene til en god Hollywood-film. Beretningen starter i ytterste nød og uten mye håp. Så kommer en reddende engel i form av en hjelpearbeider, og det viser seg å være et stortalent blant barna han underviser i sjakk. Tilfeldighetene gjør at det finnes finansiering til en utenlandsreise for laget unge Phionaspiller på.
Et åpenbart talent er alltid moro. Men det er nok jentas overraskende bakgrunn som gjør at historien vekker ekstra interesse og tåler å gjenfortelles. Resultatet i denne boka er til å lese, men egner seg nok mest for sjakkentusiaster eller den målgruppen som interesserer seg for hva slags bilder som tegnes av afrikanske land i vestlig litteratur. Som dokumentarbok er den "Sjakkdronningen fra Katwe" svak. Den påstås å være «sann», men mangler kildehenvisninger og bærer preg av å basere seg tungt på relativt få intervjuobjekter.
Den tidligere sportsjournalisten Tim Crothers har gått løs på oppgaven retrospektivt, og på halvdistanse. Vi blir ikke ordentlig kjent med verken unge Phiona eller karakterene rundt henne. Det later til å være for mange begivenheter og steder som skal dekkes, samtidig som boken a formathensyn ikke skulle ese for mye ut.
Så har da også Disney kjøpt rettighetene til filmutgaven. Kanskje de kan gjøre det med større pasjon.