Imagine Dragons startet på topp da de fikk enorm suksess med låtene «Radioactive» og «Deamons» i 2013. De enkle stadion-rocklåtene gjorde deM verdenskjente selv før debutalbumet var ute. Den gangen hadde låtene et snev av lidenskap, men denne gangen har de ikke klart å skape det en gang. «Smoke + Mirrors» er som et skall av et album med mangel på sjel og følelser — en ren pengemaskin. Man får raskt en følelse av at bandet higer etter å bli sammenlignet med storheter som Coldplay og U2. De mangler rett og slett egen identitet. Under første låt «Shots» er det nærmest som å høre Chris Martin. Låtstrukturen er som vanlig enkel og albumet er generelt overprodusert. Bandet har heller ikke klart å bestemme seg om de ønsker et standard rock-lydbilde eller pop med en overdose av synth. Den første låten som har litt råskap i seg er «I’m So Sorry». Dessverre blir den etterfulgt av «I Bet My Life» som minner om en stresset og mer storslått The Lumineers-låt.
Det hjelper heller ikke at tekstforfatterskapet er av lavmål. Tekstene Dan Raynolds fremfører er sytete og fulle av unnskyldninger - det skulle bare mangle når man uforskammet leverer et dårlig produkt som kommer til å gjøre ham rik uansett.