Hide and Seek

For å komme vekk fra huset hvor det skjedde, bosetter hun (Dakota Fanning) og psykologfaren (Robert de Niro) seg på landet, en times kjøring fra New York.

Her utspilles så et drama. Og en endring i situasjonen, en total ny vektlegging i skyld, årsak og virkning, skal være filmens store overrumpling.

Dét er det også. Likevel føles filmen ufiks.

Det skyldes ikke måten den er billedsatt på, filmen har mange kompetent utførte stemningsuhygger. Det skyldes manuset.

Det er som om det hele tiden er et filter mellom oss og personene på lerretet. De når ikke inn til oss, derfor rører de ikke ved oss, og derfor blir de oss ikke vedkommende. I tillegg er det iblant logiske brister i selve storyen.

Og det er blitt noe kraftig forutsigbart over Robert de Niro. Han virker så gjennomanalysert i sine tolkninger, han er ikke spennende lenger.

Dakota Fanning, derimot, nettopp fylt elleve år, er et lysende talent. Hun virker ti år og fortapt, samtidig er det noe urgammelt over henne, som om hun vet altfor mye for en tiåring.

Hide and Seek

USA 2005

Regi: John Polson

Skuespillere: Robert De Niro, Dakota Fanning, Famke Janssen