MANDAL: Kunstnere fra Norge, Bosnia-Hercegovina, Italia, Storbritannia og Frankrike er denne uken samlet på Ryvingen fyr for å jobbe sammen. Det er andre året at «emotion — makes things happen» arrangeres, og i år som i fjor er det Per Tomas Govertsen, Torill Haugen og Erik Omland som står bak det hele.- Vi ønsker å gjøre dette hvert år og å bruke Ryvingen som et kreativt sted. Forskjellen fra år til år vil være menneskene. Ingen av dem som var her i fjor er med i år. Dermed begynner vi på scratch, med blanke ark, og resultatet vil nødvendigvis bli et annet enn i fjor. Det vi utarbeider i løpet av denne uken skal vi vise som en forestilling på Turbin-Ballastbrygga til lørdag, forteller Per Tomas Govertsen. Danseren og videokunstneren Torill Haugen fra Kvinesdal er damen med nettverket, som i stor grad er den som har kontaktene utenlands og som trekker folk til Ryvingen. Og det er litt av en forsamling som utgjør emotion 2004: En kanadiskfødt nigerianer fra London som er danser og koreograf, en kostymedesigner fra Kristiansand, en prisbelønt filmskaper fra Sarajevo, en kjent produsent fra Italia, en komponist fra Padova og en DJ fra London, en London-danser fra Volda, en globetrotter og en Dublin-utdannet klovn fra Mandal, og enda noen til.De stilte på Ryvingen mandag. Lørdag opptrer de sammen, og viser videoproduksjonene sine, i Mandal, og så drar de hver til sitt. Antakelig med sterke merker i sjel og sinn etter en uke under høy himmel ytterst i Mannefjorden.- Det er klart vi er opptatt av å levere noe, sier Per Tomas Govertsen, og ser frem til forestillingen på Ballastbrygga.- Men også prosessen er viktig. Hovedbjelken er det digitale materialet vi produserer. Det er kort avstand mellom idé og produkt her. Forestillingen blir en blanding av det digitale og av live performance. I en liten hytte på fyrområdet sitter Marco og Alberto fra Italia og lager musikk til filmene. De har rigget et komplett lydstudio der, og lar seg inspirere av havet utenfor.- Du kan høre havets rytme i musikken vi lager, sier Alberto, og lar oss også høre måkene, motordur, og en enkel trekkspillmelodi som Per Tomas har spilt inn. De to italienerne opptrer ofte som DJ-er sammen, og mikser gjerne både lyd og bilder. På Ballastbrygga skal de fremføre verket sitt «live», det vil si at de har anledning til å improvisere både med bilder og lyd under selve forestillingen. - Å være her er som å jobbe i friluft. I London jobber jeg alltid i studio, dette blir noe helt annet. Første dagen brukte jeg utelukkende til å stirre på havet. Det er så mektig, sier Marco Ruffatti. Steven Fajana er danser og koreograf fra London. Også han er svært begeistret over oppholdet.- Å være her er som å bli en del av naturen. Jeg opplever ikke å være isolert. Dette er ikke et sted en ønsker å fjerne seg fra, en vil bare være her, sier han, og synes det er flott å jobbe hardt sammen med så mange kunstnere fra andre steder. Alice Schyler Mallet fra Normandie i Frankrike synes stedet gir henne assosiasjoner til hjemtraktene.- Jeg bor også like ved et fyr, og har havet rullende rett inn ved stedet jeg bor nær Dieppe, sier hun. Hun har arrangert liknende kunstnermøter på sitt hjemsted, og synes det er nyttig å få nye venner og kontakter slik som hun nå gjør på Ryvingen.