«Jeg har hatt over tjue tjenestejenter på gården min, og de fleste har jeg ligget med», siterer Karsten Alnæs en svensk bonde som levde på sent 1800-tall i Kyrkhult. Dermed er forskjellen på herre og tjenere beskrevet, og vi har fått et glimt av historien som lar seg huske.
En behøver ikke ha spesielle forkunnskaper i historie for å kunne lese Karsten Alnæs kolossale Europa-historie som nå foreligger i tre bind. Det fjerde og siste kommer neste år.
Men en må være glad i å lese. Høstens bok er, som de to foregående, på mer enn 700 sider. Og det sier seg selv at ikke hver eneste side kan være like spennende.
Sånn sett vil kanskje noen synes at bind tre begynner på en spennende måte, nemlig ved en detaljert redegjørelse på 40 sider over slaget ved Waterloo. Og vel var det et viktig slag, ja. Men denne skildringen fungerer antakelig bedre for de som er interessert i krigsmaskineri, noe undertegnede ikke er.
Revolusjon, romantikk og realisme står som samlende overskrift over de påfølgende 60 sidene, ett av disse fabelaktige Alnæs-kapitlene som hjelper leseren til å forstå begreper vi ofte bruker uten alltid å fatte dybden av dem. Forfatteren bruker malerkunsten som veiviser og som eksempler, ekstra fascinerende for den som er opptatt av kunst.
Dreyfus-saken er viet et helt kapittel, uten at Edvard Griegs engasjement i den forbindelse er nevnt. Her lar forfatteren en opplagt anledning til å knytte an til Norges historie gå fra seg, noe han ellers ofte har benyttet seg av i de tidligere bindene.
Russlands historie på 1800-tallet males bredt og følges av «Det motsetningsfylte riket rundt Donau» — med Beethoven som utgangspunkt. England for lov å stå først under hovedtittelen «Fremskrittet», og her igjen er det malerkunsten som fører an, William Turners store bilde «Rain, Steam and Speed - The Great Western Railway».
Etter hvert kommer også svaret på hvorfor England ble fremskrittsnasjonen, landet som skapte det moderne industrisamfunn. «Løsenordet for oppdrift er kappestrid. Og kappestriden ble et engelsk varemerke. Den preget holdningene og fremmet forandring».
Og så følger industrialiseringens første negative konsekvenser: Vi leser om mennesker stuet sammen i elendige forhold. «I enkelte gater i Liverpool fantes det ikke en enste utedo, og et sted i byen delte 7000 mennesker 33 doer» - for eksempel. Vi møter horene i London på nært hold - og synes vi kjenner oss igjen fra både Oliver og My Fair Lady når en skreller bort romantiseringen i musikalene.
Og det er her styrken i Alnæs historiefortelling ligger. Nærmest uansett hvem leseren er, vil han eller hun finne noe kjent å knytte an til, noe å hekte den overveldende informasjonsflommen på. Og dermed er det ikke å undres over at en tar seg i å glede seg til siste bind kommer.
Emil Otto Syvertsen
**BOK
Historien om Europa.**
Bind 3, 1800 -1900, Oppbrudd
Forfatter: Karsten Alnæs
Forlag: Gyldendal