grimstad: «Hamsun og fantasiens triumf» var tittelen på litteraturforskeren Øystein Rottems foredrag til åpningen av Hamsun og Ibsen-dagene i Grimstad torsdag kveld. I fjor utgav Rottem boken med samme tittel, og foredraget var naturlig nok en formidling av tankene i boken.— Den handler om Hamsuns senere forfatterskap, og jeg ønsket å vise hvilken plass fantasien har i Hamsuns forfatterskap. Når jeg gjør det, er det ikke for å stikke under stol at Hamsun hadde nazi-sympatier. Men det er ikke av den grunn vi leser Hamsun i dag. Vi leser ikke bøkene hans for å lete etter hans reaksjonære synspunkter. Likevel, vi må aldri stikke underslå at han svek. Jeg har ingen problemer med å forstå at de som den gang opplevde krigen har hatt vansker med å forholde seg til Hamsuns og hans diktning i ettertid, sier Rottem. Paradoksalt
Han mener vi må akseptere det paradoksale i forhold til Hamsun, og holde to tanker fast samtidig: På den ene siden at han var en stor forfatter, og at det som er stort ved hans forfatterskap ingenting har å gjøre med hans nazisme. På den andre siden må vi fastholde at han var nazivennlig, at han holdt fast ved det etter krigen, at han mente han handlet i god tro. -Enten kan vi si: Vi leser ikke Hamsun fordi det er infisert av nazismen. Eller vi kan si: Det er noe annet der, det er noe stort i diktningen hans, og det taler fremdeles til oss, sier Rottem. Selv har han, etter å ha forelest på universitetet i flere år om Hamsun, og etter å ha deltatt mange år på Hamsun-festivalen på Hamarøy, et bestemt inntrykk av at Hamsun blir lest mye i dag, ikke minst i norsk skole og altså av ungdom.