Aldo Keel:
Bjørnstjerne Bjørnson
En biografi 1880 — 1910
Gyldendal Det skulle gå nesten 90 år etter Bjørnsons død før det forelå en fullstendig biografi over vår dikterhøvding.. Nå er arbeidet gjort, men det måtte en utlending til, sveitseren Aldo Keel, for å få fullført det krafttak Per Andam påbegynte for mange år siden., og som resulterte i i biografien Bjørnsterne Bjørnson 1832.-1880. For et virkelig løft har det vært å få tegnet et fullstendig bilde av mangfoldige og allestedsnærværende Bjørnstjerne Bjørnson. En tidlig død satte punktum for Amdams arbeid, og en kan bare forestille seg hvilke problemer det var å finne hans etterkommer.. Vi tror valget har vært fornuftig. Keel har nordisk litteratur som sitt spesialfelt, og i forordet forteller han om sin nøkterne respekt for Bjørnson. Vi har da også fått et sindig verk som dekker Bjørnsons liv fra 1880 til hans død i 1910. I likhet med Amdams, har Keel valgt en tilnærmet biografisk-historisk metode, og har dermed nærmest fotfulgt Bjørnson gjennom 30-årsperioden. I alt 46 hovedkapitler med en lang rekke underkapitler bringer oss lesere i nærkontakt med Bjørnsons mangfoldighet. Selvfølgelig står novellisten, lyrikeren og dramatikeren sentral, men journalisten, redaktøren, teatermannen, folketaleren agitatoren, politikeren skandinavisten, minoritetforkjemperen, brevskriveren for ikke å snakke om republikaneren og fritenkeren får også sine kapitler. Men Karolines mann og bonden og barnefaren på Aulestad dukker stadig fram og gjør bildet nært og skarpt. Forholdet til venner- ikke minst dikterkolleger - gjør også sitt til å bli bedre kjent med mennesket Bjørnstjerne Bjørnson. Noen vil kanskje savne en sterkere poengtering av dikterverkene fra disse årene. Keel har valgt å presentere verkene gjennom et kort innholdsreferat og så gjøre oss kjent med hovedpersonene gjennom verkets tema. Datidens mottagelse får behørig plass, og igjen får dikterkollegenes meninger komme til orde, samtidig som nåtidens forskning også får behørig oppmerksomhet. Med en samlet Bjørnsonbiografi på ca 1100 sider går vi inn i et nytt årtusen, og dermed er en høvdings liv brettet ut for oss. Det tok tid før det skjedde, men resultatet er høyst leseverdig - ikke minst for oss vanlige litteraturinteresserte. Men enda viktigere er spørsmålet om vi leser Bjørnsons egne produkter. I årtider har de vært en del av vår felles litterære ballast. Vil de fortsatt være det.? Kjenner du som 30-åring mesternovelles "Faderen" eller fortellingen "Synnøve Solbakken". Og hva med "En fallitt" - eller "Over ævne" for ikke å snakke om "Når den ny vin blomstrer" ? Sturla Ertzeid