Blå kjeledresser er et vanlig syn på Falconbridge Nikkelverk i Kristiansand. Mer spesielt blir det når de blå arbeidsklærne sitter på en 30 år gammel tenor fra Vennesla. Bjøro Hildebrandt har jobbet her i seks år. Det ble to år i fast stilling før han begynte på Musikkonservatoriet i Kristiansand. Under studietiden har det blitt helgearbeid og sommerjobb. Bjøro takker for seg på fabrikken i slutten av august. Nå går turen går til Operahøgskolen i Oslo. Der er han én av fire personer som har fått plass. Nå venter tre år med intense studier. — Det blir mye hard jobbing, men jeg er motivert. Dette er en sjanse man ikke kan la gå i fra seg, forteller han. Vil pendle

Hildebrandt forteller om egen skrekkblandet fryd, og det skulle da bare mangle. Verst er det å reise fra kona, Miriam (28), og datteren, Mira (3). - Vi skal prøve en ordning der jeg reiser hjem til Vennesla i helgene. Hvis det viser seg å fungere dårlig, flytter de til meg i Oslo om ett års tid. Miriam har jo venner og jobb her. Jeg kan ikke forvente at hun slipper alt hun har i hendene for å følge etter meg. Det ønsker jeg jo ikke heller. Miriam var en viktig støttespiller mens Bjøro studerte på Musikkonservatoriet i Kristiansand.- Miriam har brukt mer tid på å høre meg synge enn de fleste. Hun har et godt øre, og kan fortelle meg hva som er bra og hva som er dårlig. Miriam har støttet meg de gangene motivasjonen min har vært lav og jeg har hatt mest lyst til å gi opp. Musikklæreren min, Poul Erik Hansen, har også vært en enorm støtte.De fire årene på Musikkonservatoriet ser Hildebrandt på som en svært verdifull tid. Her fikk han muligheten til å jobbe videre med utviklingen av sitt potensial, og tok samtidig bachelorgrad i sangpedagogikk ved skolen. «O helga natt»

Bjøro har alltid hatt et sterkt forhold til musikk. Tenoren begynte å synge rett etter å ha passert sitt første leveår. Han er selvlært på piano, og skrev i ungdomstiden egne sanger. Eget band hadde han også. Det ingen viste om, var hans forhold til juleslageren «O helga natt». - Da jeg var 12, 13 år, satt jeg ofte og hørte på radio i jula. Jeg ventet på at Jussi Bjørling skulle synge «O helga natt». Da den kom, løp jeg ned på rommet mitt for å høre den høyt på headsettet mitt. Ingen kunne få vite at jeg likte den sangen. I Vennesla på den tiden vanket det juling hvis du likte a-ha. Du kan jo tenke deg hva som hadde skjedd hvis jeg fortalte at jeg elsket å høre Jussi Björling synge «O helga natt», flirer Hildebrandt. Begynte sent

Interessen for opera meldte seg først i en alder av 23, etter ett år på Toneheim Folkehøgskole. - Det var en lærer som mente jeg kunne bli en god tenor. Rett før vi sluttet på skolen ba han meg kjøpe en cd med den italienske tenoren Franco Corelli. Platen ble kjøpt, og jeg fikk et skikkelig kick av å høre på den. Det var Corellis stemme som var den utløsende faktoren da jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk som tenor.Timevis med trening hver eneste dag er oppskriften for å bli stadig bedre.- Jeg synger i bolker på 30 minutter, gjerne fire eller fem ganger til dagen. I tillegg må jeg sette meg inn i tekster på blant annet italiensk, russisk og fransk. Det er tross alt viktig å vite hva man synger om. Det er hardt arbeid, og ingenting kommer gratis. Bjøro ble i 2004 lovet plass på «Royal College of Music» i London, men måtte takke nei. Det var vanskelig å ordne økonomisk, men først og fremst var pendlingen et problem.- Min progresjon som tenor avhenger ikke bare av trening. I London hadde jeg kun hatt muligheten til å reise hjem hver 6. uke. Det er utrolig viktig å ha menneskene jeg er glad i rundt meg. Jeg tror alle kommer til veikryss der man må tenke grundig igjennom ting. Ønsker man å satse hardere? Er man villig til å betale? Stor opplevelse

Forrige tirsdag holdt Bjøro konsert på Vigeland Hovedgård. 80 personer bidro til fullsatt sal.- Det var en stor opplevelse å få så god respons fra publikum. For meg er det viktig å gi noe tilbake til de som kommer for å se og høre meg synge. Det flotteste jeg opplever er når noen kommer bort til meg etter en konsert for å fortelle at fremførelsen av sangene virkelig gav dem noe.Målet er selvfølgelig å kunne ha musikken som levebrød. Når han er ferdig med Operahøgskolen om tre år, står Oslos nye operahus i Bjørvika klart. Venndølen stikker gjerne en tur innom.- Det hadde vært moro å lykkes som tenor, men jeg trives veldig godt som sangpedagog. Drømmen kommer stadig nærmere, men det finnes ingen garantier. Jeg trenger ikke å lykkes som operasanger for å være lykkelig, men det er viktig å ta sjansen når den først byr seg. Jeg vil ikke sitte om 15 år å tenke «hva om jeg hadde hoppet i det?». Da hadde jeg nok blitt en bitter gammel mann.