Fire år etter er han tilbake med sin akustiske gitar, piano, blokkfløyte, strykere og et barnekor(!). Og Damon Gough er omtrent den eneste artisten som ville kommet unna med en slik baksing i positive følelser og naiv instrumentering. Blant de fjorten låtene finnes det knapt et svakt spor, fra åpneren «One Plus One Is One» til den nærmest salmeaktige «Holy Grail». Innimellom er låter som «Four Leaf Clover» og «Year Of The Rat» livsbejaende til siste sekund. Du trenger dette albumet.

Walter N. Wehus