De åpner med den søkende og forsiktige låten «Chaos», før de i neste omgang gir oss noe som er nesten like fengende som «Girls keep secrets...», nemlig «On the surface». Dette er deres mest varierte album til nå der de beveger seg mellom spinkel visepop til fyldig arrangerte og spenstige poplåter som «Paint your sky». Innimellom kommer det låter som er middels spennende og fengende, og «Monolove» hadde kanskje tjent på å være ti minutter kortere. Men underveis dukker det opp lekre godbiter det er vanskelig å fornekte. Selv om det tidvis er i søteste laget.
Rune slyngstad
I søteste laget
Ephemera
Monolove
TUBA